Neste steg for Statsforvalteren

Bør Statsforvalteren i Troms og Finnmark skille lag og følge de reverserte fylkesgrensene fra neste år, eller bør vi bygge videre på den sammenslåtte utgaven? Høringsfristen gikk ut sist onsdag og fylkesrådet anbefalte som ventet at også Statsforvalteren foretar en skilsmisse, en deling som sveiser sammen de gamle skjøtene.

Når avgjørelsen tas til høsten vil nok Sp-statsråd Sigbjørn Gjelsvik temmelig sikkert gå for samme løsning. Ikke bare i Troms og Finnmark, men for alle fylkene som tar en u-sving fra 2024. Men er det fornuftig? Vi mener det er klokt å bygge videre på et felles fagmiljø som leverer varene, slik Statsforvalteren selv er kommet fram til – og ikke minst Direktoratet for folvaltning og økonomistyring (DFØ) som er tydelig i sin anbefaling. DFØ fant få grunner til at fylkeskommunens inndeling bør definere statsforvalterens inndeling.

Akkurat som i debatten om fylkesgrensene, mener vi det aller viktigste er å ha en tjeneste som fungerer best mulig for næringsliv, innbyggerne og kommunene i regionen.

Statens forlengede arm bør først og fremst være en kompetent hjelpende hånd, for eksempel i areal- og tilsynssaker. Det er naturligvis et poeng med nærhet og kjennskap til kommunene som skal betjenes, men i en digital verden tror vi behovet for å oppsøke statsforvalteren er forsvinnende liten.

Det vi trenger er kompetanse, eksempelvis på arealog tilsynssaker. Som kontrollorgan kan det naturligvis være et behov å besøke kommunene, men vi kan ikke se at dagens modell er noe mindre hensiktsmessig, med tilstedeværelse i både Vadsø og Tromsø.

I tillegg kan det fortsatt være ok å beholde noen filialer for å gjøre rekrutteringen lettere. I Alta bygges det opp et stort fagmiljø rundt A-krimsenteret som det kan være fornuftig å vekte i slik sammenheng. Hvis poenget er å strekke ut vingene optimalt for å være med tilstede, kunne det være en ide å se på mulighetene i Harstad.

Vi synes det er en god ting at mange er opptatt av Vadsø og resten av Nord-varanger, som sliter kolossalt med innbyggertallet. Offentlige arbeidsplasser er vel og bra, men vi mener at verken fylkeskommunen eller Statsforvalteren først og fremst skal være et arbeidsmarkedstiltak. De skal yte en tjeneste på best tenkelig vis.

Vi mener det er gode grunner til at Øst-finnmark bør har særskilt fokus på grunn av suverenitetshevdelse og den anstrengte geopolitiske situasjonen. Det kan også være strategiske grunner til det, men Vadsø er altså fortsatt hovedsete for Statsforvalteren.

Det kan være en gedigen bjørnetjeneste å bygge opp flere parallelle team innenfor offentlig virksomhet, istedet for å starte det vanskelige arbeidet med å skape privat aktivitet. Øst-finnmark trenger et løft, det er det ingen tvil om, men vi mener det er mer bærekraftig å gå løs på spennende muligheter innenfor fiskeri, havbruk, energi og turisme. Menon-raporten hadde flere gode tanker på dette området.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal ivareta rettssikkerheten til innbyggerne, bidra aktivt til samfunnsutvikling og sørge for samordning. Vi tror ikke løsningen er mer reversering, aller minst for de ansatte.