Mange tenker at noen stikker av med superprofifitt
Hevder det henger på greip at matprisene stiger.
Ett av de heteste temaene denne uka var onsdagens prisøkning på matvarer i landets mange ulike dagligvarekjeder, og hvilke følger dette får for folk flest
Førstelektor ved Handelshøgskolen på UIT, Jørund Greibrokk, mener det er naturlig at matvareprisene nå øker.
– Det er egentlig ikke så vanskelig å forklare Produsentprisindeksen, prisene for de som skal levere til næringsmiddelindustrien, og lengre opp i systemet har økt med cirka 20 prosent i fjor.
– Henger på greip
– Når du og jeg får justert matpriser med cirka 10 prosent i fjor, og 10 til i år så henger det egentlig på greip, men mange tenker at her er det noen som stikker av med superprofitt eller noe slikt, forklarer Greibrokk.
Slik er det lektoren.
– Dersom man studerer tallene til handelsbransjen og de store butikkjedene, har de ikke spesiell høy avkastning på sin kapital. De har relativt lave marginer i forhold til andre bransjer – de skal heller ikke ha høye marginer fordi de driver i en lavrisikobransje. Når de skrur opp prisene nå, er det en reaksjon på prisene som kommer inn fra bunnen, forteller Greibrokk. ikke, hevder første
Han mener dog det kan være lys i enden av tunnelen da produksjonsprisindeksen viser en sterkt avtagende trend – at prisene synker inn til leverandørene.
– Det tror jeg vil føre til at dette er den siste prisøkningen vi ser på lang tid. Det kan til og med hende at prisene går ned. De gikk ned i 2021, før de steg mye i 2022, og jeg tror starten av 2023 var den siste toppen.
13 prosent til konsum
– Vi har noe å glede oss til dersom ikke noe helt spesielt skjer i verden. Går prisene som påvirker tilvirkingen av maten ned kan vi se frem mot litt hyggeligere handleturer ut mot høsten.
Greibrokk kommer samtidig med tips til hvordan man kan spare penger, ikke på mat, men på andre områder nå som lommeboka merker økte kostnader på flere fronter.
– Cirka 13 prosent av vårt totale konsum av inntekt går til mat. Vi bruker en adskillig større del av inntekt på annen kosum, type møbler, transport, fritid og alt mulig annet.
– Det er nok mer å hente her, enn å spare på mat. Sammenligner man nordmenn med andre europeere, bruker vi omtrent like mye ressurser på mat, men vi bruker mye mer på andre ting.
Vant til konsumet
Uansett hvor mange gode tilbud som skulle komme mot våren, mener Greibrokk det er mye å spare ved å være forsiktig med kjøpene sine.
– Vær klar over at denne perioden, hvor vi har det litt trangere enn vi er vandt med, vil vedvare. Kanskje er det og litt sunt. De siste 30 årene har vi blitt vant til et konsummønster som er litt i overkant. Utenfra er oss nordmenn sett på som noe sløseriaktig.
Sparer du litt på brus, godteri og andre unødvendigheter kan dette raskt utgjøre en ekstra rentebetaling i året.
– Alle små bekker utgjør ganske mye. 100-200 kroner i uka utgjør 5-10.000 kroner i året. Jeg sliter selv i min egen familie med mye brusdrikking, men i et miljøperspektiv, kan vi ikke bare bli litt grønnere? Slutte med tullesløsingen, avslutter Greibrokk.