Rock’n’roll
kommune har vært forut for sin tid, synes Lund-lyngmo.
Etter hvert sluttet hun helt på videregående, og startet selskapet Musikk & Mestring. Hun har blant annet holdt foredrag for Kulturskolerådet, deltatt på pårørendeskolen og jobbet mye med musikkbasert miljøbehandling.
– Det viktige med koret er at vi møtes, og er ilag. Vi snakker ikke om sykdom, for det er ikke viktig. Vi gjør det for å styrke hjernen og det som er bra. Det skal være gode aktiviteter, forteller hun.
Lund-lyngmo har selv opplevd demenssykdom i egen, nær familie. Farmoren (Asbjørg Lyngmo) fikk alzheimer i 80-årene. Hun hadde vært helsesøster og en stor ressurs, også etter at hun ble pensjonist.
– Det var så trist å se hvordan hun ble redusert. At hun glemte, det gikk ikke an å prate ilag lenger. Jeg var ganske ung da, og ble veldig frustrert. På slutten av livet hennes, da vi ikke kunne prate, kjente jeg at det eneste riktige var å synge. Jeg sang de samme sangene som hun sang for meg da jeg var liten. Og det kjentes så utrolig givende da, synes hun.
Senere har hun opplevd hva musikk kan bety for personer med demenssykdommer. Hun skulle ønske hun visste det da hennes farmor ble syk. Da ville hun sunget mye mer for henne.
Pausen er over
Kaffepausen og småpraten er over. Koret fortsetter å synge gode, gamle sanger.
– Nå har vi vært her en stund og danset oss varme, så nå kan vi ha litt raskere sanger enn før pausen, forteller hun.
– Hva er din favorittsang her?
– Jeg liker De nære ting, Lys og varme, og i dag skal vi faktisk prøve for første gang – La det swinge, la det rock’n’roll, røper hun.
Så synger de: La det swinge, la det rock’n’roll. Og da våkner også rockefoten hos noen. Kjennskap til sangen kommer sakte men sikkert frem, selv om det merkes at det er første gang de har den.
Sangstunden går mot slutten. Jeg har blitt rørt mange ganger. Har sunget med, Nidelven stille, så vakker du er...
Tanja er et fyrverkeri av en kordirigent, som det er umulig å ikke la seg glede av. Kanskje alle skulle hatt en slik vitamininnsprøyting iblant? En vet ikke hvor mye det gjør for de enkelte med sine ulike demensdiagnoser, men de koser seg i hvert fall max mens de er der. Innimellom kommer det muntre kommentarer. En har stålkontroll på hva som er neste sang, og noen kan fortelle en historie om sin egen bakgrunn fra korps eller kor, mens andre aldri har sunget før. Det gjør de nå, av hele sitt hjerte. Med sanghefte med tekstene dukker kanskje minner frem fra glemselen også.
Det hele starta i 2016
Initiativet til oppstarten da kom fra Helsedirektoratet, og primus motor var Ann Connie Strifeldt i Alta Demensforening. Alta kulturskole var raskt på pletten. Stig Esjeholm ble sentral, og opplegget lagde de sjøl. Det har vært litt prøving og feiling også. – Demenssykdommene hadde økt veldi i samfunnet. Alta kommune fikk noen midler og vi skulle finne aktiviteter for hjemmeboende demente med dagtilbud. Starten ble dette pilotprosjektet, forteller kulturskolerektor Bjørn Roald Mikkelsen.
Han synes det er artig at det nå har blitt så stort fokus på det, og er stolt over at tilbudet i Alta nylig ble nevnt i Kommunal Rapport.
– Det er mye fokus nå, men for oss har det vært fokus helt siden vi startet opp, sier han.
Etter at prosjektperioden var over, har kommunen brukt av egne midler.
– Kan vi klare å gi så gode tilbud at flere kan bo hjemme en uke eller noen måneder lengre, vil det også bety mye penger spart på omsorgsplasser. Og ikke minst gir det dem en meningsfylt tid den timen de er her. Når de går herifra, ser jeg at de smiler og er glade, sier han.
Det nye demenskoret
Etter at serien «Demenskoret» startet på NRK, ble Lund-lyngmo nedringt av folk som ønsket mer kor i Alta. Derfor bestemte hun seg nokså sporenstreks for å starte opp «Demenskoret», også for hjemmeboende og deres pårørende, med kafé og kveldsmat. Tanken er å skape en møteplass også for de pårørende, et sted å ha det sosialt og dele erfaringer.
Det nye «Demenskoret Alta» er et samarbeid mellom Musikk&mestring, Alta Demensforening, Alta kulturskole og frivillige. Pengene strømmet til gjennom Spleis-aksjon, og kormedlemmene og frivillige hjelpere det samme. Koret hadde sitt første møte denne uka. Pågangen har vært enorm, så akkurat nå er det faktisk venteliste. Målet er å ha plass til alle.
– Jeg tenker at demenskoret kan gi glede, mestring og noe å se frem mot. For de pårørende kan det også gi håp. Meningsfylte aktiviteter kan bidra at man kan bo hjemme lenger, tror Lund-lyngmo og oppfordrer interesserte i å ta kontakt, enten det gjelder demenskoret, et musikkoppdrag eller om de vil ha råd, for eksempel om hvordan man kan bruke musikk hjemme.
Men en ting er hun litt usikker på, hvor mye koret vil opptre for andre.
– Kanskje det kan bli en konsert for pårørende og familie med tid og stunder. Det er ikke sikkert store konserter er det beste, sier hun.
Sanggruppe ved Alta kulturskole siden 2016 Et tilbud fra Alta kommune
Viktig for å beholde og styrke kognitive ressurser
Viktig å ha gode aktiviteter slik at man kan bo hjemme lengst mulig
For personer med ulike demensdiagnoser Startet som pilotprosjekt i 2016, etter initiativ fra Helsedirektoratet og Alta demensforening
Det nye Demenskoret Alta, for hjemmeboende med demens og pårørende, i regi av Musikk & Mestring, Alta Demensforening, Alta kulturskole og frivillige.