– Davvi setter 420-linja
Kraftverkssjef i MidtFinnmark frykter at rå markedsføring av Davvi-prosjektet vil skape motreaksjoner som kan stoppe både linjebygging og miljøtilpassede kraftverksprosjekt.
– Davvi har har blitt «det sikreste symbolet på en massiv vindkraftutbygging i et område svært få i Finnmark ønsker», skriver Direktør Oddbjørn Samuelsen i Midt-finnmark Kraftlag i et brev til energiminister Terje Aasland. Altaposten presenterte Davvi-prosjektet, en gigantisk vindpark i hjertet av reinbeiteland og et helt inngrepsfritt område på Nordkynhalvøya fredag. Over to sider i papiravisen, og i flere nettsaker, ble vindparken presentert som skal levere kraft tilsvarende produksjonen av fire til fem Alta Kraftverk.
Bare en steinørken?
Planene for Davvi drives fram av selskapet Grenselandet hvor ST1 Norge og Ny Energi står oppført. ST1 Norge er datterselskapet av det finske storkonsernet ST1. Prosjektleder for Davvi, Harald Dirdal, beskriver vindparken som et grønt miljøprosjekt uten store miljøskader.
– Hvis du skal bygge noe i Norge, hvis du ikke kan bygge det her, så er spørsmålet hvor i helvete skal du kunne bygge det da?
Utsagnet er Dirdals ble levert på en større energikonferanse i sør, men prosjektlederen har bekreftet i Altaposten at utsagnet er gjengitt korrekt. Overfor Altaposten har han beskrevet området der ST1 og Ny Energi vil plassere rundt 100 vindturbiner som hver strekker seg 200 meter i været, og kilometer av veier, som et sted uberørt av mennesker, fullstendig fritt for inngrep.
Ifølge Energiwatch har Dirdal beskrevet arealet som en stenete ørken, uten særlig med vegetasjon eller artsmangfold. Området hvor turbinene skal plasseres påpekes også og heller ikke være reinbeiteområde.
Sterke reaksjoner
Teknisk Ukeblad, som i likhet med Altaposten har belyst hvordan Davvi skaper sterke følelser og tunge arealkonflikter, har fulgt opp med reaksjonene til en av de mest markante i kraftnæringen i Finnmark.
Oddbjørn Samuelsen er sjokkert, og tror mangel på empati og en overkjøringsargumentasjon fra Dirdal og ST1S side, vil skape tillitskrise og økt konflikt.
– Jeg har sagt det tidligere, blant annet på en stor energikonferanse i Bodø hvor også Dirdal og energiminister Terje Aasland var til stede; Davvis framgangsmåte er ufin og viser null respekt for dem som lever og bor i området. Vi kan ikke ha en slik inngang til blant annet reindriftsnæringen om vi ønsker dialog og samarbeid, sier Samuelsen til Altaposten.
Midt-finnmark Kraftlag er en ny selskapskonstruksjon hvor blant annet Nordkyn Kraftlag sammen med Repvåg, Luostejok kraftlag i 2023 ble slått sammen til Midt-finnmark Kraftlag. Sammen med resten av energiselskapene i Finnmark, samt energiselskapet for Nord-troms, Ymber og Finnmarkseiendommen, er Samuelsens kraftlag også eier av Finnmark Kraft. Selskapet er av Finnmarkseiendommen gitt enerett på utbygging av kraft i Finnmark. Tanken bak er at fylket skal ha kontroll og styring både med prosessene, og ikke minst verdiskapningen eventuell vann- og vindkraftutbygging vil gi.
Den lokale eierstrukturen har en helt klar målsetting: Aktiv dialog med natur- og miljøinteresser samt reindrifta på et tidligst mulig tidspunkt. Ifølge Samuelsen kunne aldri Finnmark Kraft ha vært i nærheten av å tråkke på reindrift og miljøinteresser slik storkapitalen, ST1 og Grenselandet AS nå er i ferd med.
– En såkalt steinørken er aldri bare en steinørken. Området er viktig for naturmangfold og reindrift. Det er ikke bra for bransjen som helhet den måten Grenselandet AS har gått fram på, sier Samuelsen.
– Rammer også 420 linja til øst
Sjefen for Midt-finnmark Kraftlag frykter at Davvi på den måten prosjektet er presentert på, og med de store skadene for miljø, natur og reindrift som ligger i prosjektet, vil gjøre det vanskelig å få til en helt nødvendig linjebygging til Øst-finnmark. Samuelsen mener at 420 kv-linja er en nøkkel for å gi Øst-finnmark helt nødvendig ny giv.
Motreaksjonen er formidabel i enkelte miljø og sprer seg raskt.
– Davvi har har blitt «det sikreste symbolet på en massiv vindkraftutbygging i et område svært få i Finnmark ønsker», skriver Samuelsen i et brev til energiministeren. Han forklarer overfor Altaposten. – 420 kv-linja ses i sammenheng med Davvi. Det har vært med på å ødelegge omdømmet og goodwill for linja. I enkelte områder er det slik at man hører 420 kv og straks ser for seg svær vindpark ved Rásttigáisá, uttalte Samuelsen til Teknisk Ukeblad forleden.
Rásttigáisá er også et symboltungt fjell for den samiske befolkningen. Samenes hellige fjell rager høyt over Tanadalen og er Tana og Lebesby kommunes høyeste fjell. Fjellet strekker seg 1066 meter over havet og ligger ved Levajok. Det er det 13. høyeste fjellet i Finnmark. Rásttigáisá er den østligste av de store gaiser på Finnmarksvidda.
Ønsker ikke ny Alta-aksjon
En av grunnene til at Midt-finnmark Kraftlag er opptatt av den nye kraftlinja, er at Finnmark Kraft selv samarbeider med Fred Olsen Renewables om vindkraftprosjektet Laksefjorden i Lebesby.
Prosjektet er i størrelse mindre enn Davvi, men kommer også i konflikt med samme reinbeitedistrikt som berøres av Davvi. Finnmark Kraft eier to vindkraftprosjekt, Hamnefjell utenfor Båtsfjord og Havøygavlen i Finnmark. Begge er bygd uten konflikter med reindrifta.
– Du kan gjerne si at vi snakker for vår syke mor, men vi ønsker verken linjer eller produksjon som er så kontroversielle at vi får nye Alta-aksjoner, sier Samuelsen.
Honningsvågingen, som leder Midt-finnmark Kraftlag og dermed er på «hjemmebane» på Nordkyn, vil ikke kategorisk avvise at Davvi kan få konsesjon. NVE har imidlertid i en samlet plan fra 2019 karakterisert området hvor Davvi er tenkt anlagt som uegnet for vindkraft, basert på de tunge konfliktene en utbygging vil medføre.
– Jeg vet ikke, men jeg tror ikke Davvi vil bli realisert. Det er så ødeleggende og går inn i helt nye områder. Man kan kalle det steinørken, men det er aldri bare det. I det siste har det vært et sterkt fokus på å bevare natur, og dette er midt i den problemstillinga, synser Oddgeir Samuelsen.
– Ber om ekspropriasjon
Sjefen i det lokale kraftlaget har tatt opp sine bekymringer knyttet til Grenselandet og Davvis framgangmåte overfor Finnmark. Samuelsen beskriver måten Davvi i en ovenfra og nedad måte forsøker å brøyte vei for prosjektet, som totalt uakseptabel. Samuelsen mener det er en holdning som ikke viser respekt for verken reindrift og lokalbefolkning.
Samtidig tråkker Grenselandet allerede til i søknaden om konsesjon med å forutsette at Davvi får ekspropriert grunnen til vindparken fra grunneier Finnmarkseiendommen (Fefo). Forutsatt at de ikke får en avtale med grunneier, som allerede har avvist å gi Davvi få grunneieravtale.
Fefo vurderer alle kraftprosjekt grundig opp mot blant annet reindrift, noe de er pålagt gjennom finnmarksloven. Fefo har gitt Finnmark Kraft enerett på utbygging på deres grunn, og har full kontroll gjennom dette med hvilke områder som kan bygges ut.
– Vi går aldri ut og melder prosjekt med forutsetning om ekspropriering. Da finner vi andre områder, sier Samuelsen.
En rekke politikere over hele Finnmark har advart regjeringen mot å sette finnmarksloven i spill ved å ekspropriere grunnen. Finnmarkingene ble i 2005 gitt retten til «land og vann» i Finnmark gjennom finnmarksloven som kom i 2005. Det synes å være et stort flertall i Finnmark som speiles i fylkestinget, samt Sametinget, mot å ekspropriere grunn til kraftutbygging.
Hva er verst?
Vindkraftutbygger Harald Dirdal skapte bølger ved å kalle fjellområdet der han vil bygge vindkraftverket Davvi for en steinørken. Sjefen i Midt-finnmark Kraftlag, Oddbjørn Samuelsen, mener at Davvi-utbyggerne går fram på en måte som ødelegger for både linjeutbygging og miljø- og naturtilpassede prosjekt.
Midt-finnmark Kraftlag er medeier i Finnmark Kraft, som har meldt planer om en vindpark, Laksefjorden på Nordkyn. Den berører område som også benyttes av samme reinbeitedistrikt som berøres av Davvi.