Altaturneringen dommerhjelp sørfra Får sørfra
Tom Martinsen, er både dommer i NHF og dommerutvikler i Region Øst fra Jessheim. I dag dømmer han i hovedsak Rema 1000 og 1. divisjon sammen med Chris Andre Hansen, og sammen skal de to bidra under Altaturneringen.
Vi fyrte av noen spørsmål til Martinsen i forbindelse med hans deltakelse i årets turnering. Under her kan du lese hva han svarte.
Hvor lenge har du vært dommer?
– I 1989 fikk vi i klubben krav fra kretsen om at vi måtte utdanne dommere for å få lov til å stille med lag i serien. Når jeg sa ja til å gå dommerkurset var penger i stor grad motivasjon. Men jeg følte tidlig at dette var en spennende og utviklende arena hvor jeg trivdes. Det å få lov til å drive med idretten jeg var blitt så glad i syntes jeg var spennende.
Hvorfor bli og fortsette å være dommer?
– Noe av det viktige for meg var det sosiale samholdet og tilhørigheten vi hadde i vårt miljø. Og dette er kanskje det viktigste som har fått meg til å fortsette som dommer frem til i dag. Det har aldri vært ett stort ønske om å bli berømt eller oppnå status. Men det mange ikke tenker på er at å være dommer er relasjonsbyggende noe som er viktig i mange sammenhenger, ikke minst jobbsammenheng. Den erfaringen man tilegner seg i rollen som dommer er i veldig stor grad utviklende og en ledererfaring man ikke finner maken til i andre deler av samfunnet.
– Jeg tok tidlig utdanning som observatør/utvikler, dette egentlig mest for å utvikle meg selv, men så raskt at det var veldig interessant å hjelpe andre i utviklingen. Utviklerrollen er helt avgjørende å ha på plass for at man skal få utvikle og beholde dommere. Det hjelper ikke med å sende dommere på kurs for å tenke at «nå er jobben gjort», det er nå arbeidet starter. Når jeg snakker med de som har vært dommere en stund så sier de fleste at samhold og trygghet har vært og er viktig for dem.
Noen tips om man skal drive dommerutvikling:
■ Skape ett miljø, både sosialt og faglig
■ Dyrk det positive i kommunikasjonen
med dommerne
■ Vis at klubb og nærmiljø er stolte av
sine dommere
■ Noen små ord/handlinger kan
utgjøre store forskjeller
■ Takk dommer’n for kampen
■ Det er lov å si at dommerne har
dømt bra
■ Gi dommerne rom og mulighet til
å gjøre sin jobb på banen
Hvordan er din tilknytning til Nordlysbyen og Altaturneringen?
– Jeg er ikke sikker på årstallet når jeg var dommer i Altaturneringen for første gang, men det var tidlig på 2000-tallet. Jeg dømte da med Gaute Fonneløp som hadde opparbeidet kontakter i Alta IF Håndball, hvor vi skulle ha ansvaret for dommeroppsett i tillegg til å ha med oss 5-6 dommerpar. Den positive energien jeg ble møtt med når jeg kom til Alta var helt ny for meg. Det var alt fra stemningen på banen, på tribunen og alt rundt.
– Når jeg fikk vite om muligheten til å ta med flere dommerpar til turneringen så spiret ett samarbeid som har vart i mange år. Vi har i mange år hatt yngre, motiverte og spente dommere fra Østlandet som snakker om den supre turneringen i Alta. Faktisk er det nærmest venteliste for å få være blant de «utvalgte» til å delta. Dette samarbeidet vi har utviklet har gitt oss masse motivasjon og utvikling.
I tillegg til at det for mange av dommerne er utviklet relasjoner og kontakter de har med seg i livet.
– Jeg har mange gode minner og opplevelser fra Alta og Altaturneringen. Det som jeg nok vil sette høyest er det å se hvordan de dommerne vi har med oss verdsetter den opplevelsen de får i turneringen. Så håper
jeg at vi i fremtiden sammen kan bli enda bedre på å tilrettelegge for utveksling av dommere «sørover». Det vil for mange kunne være en viktig brikke i å skape motivasjon til videre arbeid med dommergjerningen.
Noe annet du vil legge til?
– Til slutt vil jeg takke Alta IF
Håndball for det gode samarbeidet vi har hatt alle disse årene, som har gitt oss mange gode opplevelser. Det å få muligheten til å oppleve Altaturneringen har inspirert mange av våre dommere og gitt de opplevelser de setter pris på og husker hele livet. Stå på i dommerarbeidet og ta vare på dommerne, uten de blir det kjedelig kamper. Ser frem til å skape nye minner første helgen i februar i år igjen.