Forsvarsevne i en ny verden

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen gjorde denne uka et forsøk på å dempe den almenne bekymring og kanskje frykt for at krigens redsler skal spre seg nordover i Europa.

Under foredraget på Akershus festning var han klar på at krigen i Ukraina vil prege oss i mange år. Behovet for at Norge styrker sitt forsvar ble understreket, men Kristoffersen var likevel klar på at det norske folk ikke bør uroe seg.

Det er sikkert en fornuftig og realistisk tilnærming, men bakteppet er likevel at E-tjenesten mener at Norge må forberede seg på en militær trussel fra Russland.

I går kom da også Forsvarets forskningsinstitutt med en grundig analyse av situasjonen og hva som bør styrkes, blant annet i tett samarbeid med Sverige og Finland. Kartet må langt på vei tegnes på nytt og det gjøres allerede i begynnelsen av mars med øvelsen Nordic Response på Nordkalotten, en øvelse som vi i høyeste grad vil merke i Alta og Kautokeino.

Her i Finnnmark og grenseområdene til Russland kan det være ekstra gode grunner for årvåkenhet, i lys av angrepskrigen mot Ukraina snart har pågått i to år og den irrasjonelle retorikken som følger med i dragsuget, blant annet fra Putin.

Det er og har vært direkte ødeleggende for tilliten og naboskapet. Det er trist med tanke på folk til folk-samarbeidet, for historisk samkvem i nord og for de som har en fot i hver leir – og har slått seg ned med familie. Vi kommer imidlertid ikke bort fra at det er himmelvid forskjell i verdigrunnlag og syn på demokrati og mennerettigheter.

Det er ikke nødvendigvis klassiske krigshandlinger som dominerer trusselvurderingene, men kanskje vel så mye risikoen for terror, sabotasje og anslag mot infrastruktur. Vi har vært vitne til jamming, spionasje og heftig ordkrig - og en spent situasjon gir ofte fare for uhell og eskalering.

Forsvarets forskningsinstitutt mener da også at vi må rette større oppmerksomhet mot evnen til å møte begrensede angrep og sammensatte trusler, ikke minst gjennom overvåking og beredskap på kort og lang sikt,

Det blir neppe mindre bekymring av at en eks-president i USA, Donald Trump, ikke evner å forstå viktigheten av en solid og troverdig Nato-pakt, blant annet Artikkel 5 som understøtter prinsippet alle for en: «Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-amerika. skal betraktes som et angrep mot dem alle.»

Det er fornuftig at Forsvaret nå bygges opp i Finnmark igjen, etter det vi mener var vettlaus og kortsiktig nedbygging over flere år. I tillegg til forsvarsevne og tilstedeværelse, trenger vi sivil mobilisering og forståelse for at fred ikke er noen selvfølge.

Med oss bør vi ha, at den geopolitiske situasjonen gjør Arktis mer interessant for mange nasjoner. Det er derfor i nasjonens interesse å stimulere til bosetting, bygging av infrastruktur og folkelig tilstedeværelse, i tillegg til en bærekraftig region med utviklingsmuligheter.

Vi mener dette i langt større grad bør fanges opp at politikerne som skal prioritere bevilgninger til infrastruktur, enten det er veier, havner, kraftlinjer eller fiberkabler. Det er en gåte for at det ikke er større rikspolitisk trykk for å utbedre E45, blant annet korridoren fra finskegrensa gjennom Kløfta og Eiby på veien videre ut mot Riksvei 94.

I det store bildet blir det avgjørende at man har fokus på fraflyttingen fra Øst-finnmark. Å snu denne trenden må sikres gjennom nasjonale tiltak som sikrer bosetning og arbeidsplasser.