Den ubehagelige sannheten om lakseskatten

For litt over ett år siden ble det innført en egen ikke-nøytral grunnrenteskatt på norsk havbruk. De umiddelbare konsekvensene var store.

Arbeidstakere ble permittert, omkring 40 milliarder i investeringer ble umiddelbart stanset og aksjonærer i norsk havbruksnæring, som Folketrygdfondet, tapte store beløp. Inntekter som før hadde gått til investeringer i flere lønnsomme jobber, nye næringer, grønn teknologi og forbedret biologi ble istedenfor kanalisert til Finansdepartementet. Men hvordan er situasjonen nå – ett år etter skatten?

Det har NHHS Consulting ved Norges Handelshøyskole brukt de siste månedene til å se nærmere på. På oppdrag fra Sjømat Norge ble de bedt om å kartlegge blant annet omfanget av utsatte, kansellerte og nedskalerte investeringer i havbruksnæringen og konsekvensene skatten har hatt for norsk leverandørindustri. Blant hovedfunn i deres er:

Investeringer til en verdi på 30,8 milliarder kroner er fremdeles ikke startet opp igjen.

Små- og mellomstore underleverandører til havbruksnæringen rapporterer om tapte prosjekter til en verdi på 4,81 milliarder kroner.

Bedriftene vet ikke hvor mye de må betale i skatt og det er usikkerhet knyttet til byråkrati som medfølger normprisråd.

Aktørene er innstilt på å betale noe mer i skatt, men 88 % av bedriftene ønsker en annen utforming på skatten.

Til tross for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet sier at inndragningen av investeringskapital fra kyst-norge gjennom lakseskatten er noe de er stolte av å ha gjennomført, og at skatten er i ferd med å sette seg, viser rapporten fra NHHS en sannhet som må være ubehagelig for Vedum og Støre.

Sjømatnæringen har de siste ti årene blitt selve motoren langs kysten, og arbeidsmulighetene i bedrifter som satser har omgjort fraflyttingskommuner til tilflyttingskommuner.

Nærøysund, Frøya, Flatanger, Austevoll, Kinn og Alta er bare noen få eksempler. Istedenfor å satse videre på næringa og legge til rette for vekst gjennom stabile og forutsigbare rammevilkår, valgte regjeringen istedenfor å bremse utviklingen ved å innføre en ikke-nøytral grunnrenteskatt – stikk i strid med den norske modellen og stolte tradisjonen for hvordan nye skatter innføres i Norge.

Næringa er derfor krystallklar i vår anbefaling til norske politikere: Ta bort dagens grunnrenteskattemodell på havbruket, og jobb for et tverrpolitisk, bredt forankret havbruksskatteforlik i Stortinget som gir forutsigbare rammevilkår, redusert byråkrati og konfliktnivå, og som legger til rette for lokalt eierskap, flere lønnsomme jobber, vekst og verdiskaping i kyst- og Distrikts-norge.