Bygfikkfikkrettighetbasertpå Hyttebyghyttesomikkevar bygd
Allerede før Høyesterett har behandlet anken om Karasjokdommen, er det rettskraftig slått fast fortrinnsrett til utmarksgoder for enkeltpersoner og familier – det for et areal som kan være på opptil 10.000 kvadratkilometer.
– Fra gammelt av var det bare oss som brukte områdene ved Oivvoš og Gásadat. Derfor er det rett og rimelig at vi får tilkjent rettighetene ved Oivvoš. Vi skulle også fått samme rettigheter ved Gásadat, sier Siri Ravna Eriksen (75) på vegne av familien Eriksen/eira, som har fått delvis fullt gjennomslag for sine krav om fortrinnsrett og avgrenset eiendomsrett.
Samtidig er Siri betenkt over utmarksdomstolens 3-2-dom som tilkjenner kollektiv eiendomsrett til arealene hvor familien er tilkjent fortrinnsrett for høsting av fornybare ressurser.
– Jeg har tenkt mye på hva som skjer dersom Høyesterett gir alle karasjokinger eiendomsrett også til områdene ved Oivvoš og Gásadat. Har de da like store rettigheter som oss. Betyr det at vi mister rettigheter, er spørsmålet Siri Ravna Eriksen stiller.
Under radaren
De individuelt tilkjennegitte rettigheter til land og vann har gått under radaren hos finnmarkingene. Selv om omfanget og innholdet er uavklart, er det på det rene at fortrinnsretten som fastboende i ulike områder i Karasjok er tilkjent, har et innhold som kan skape nye utfordringer uansett hvem som er grunneier.
Disse rettighetene er rettskraftige, og er ikke en del av behandlingen Høyesterett starter med 29. februar og avslutter 11. mars.
Går tilbake til 1751
Karasjokdommen og rettighetsspørsmålet er komplisert, basert på en historisk bakgrunn, hvor tiden frem til 1751 har vært sentral. Da dekket Ávjovárri-siidaen et område som dekker store deler av Finnmarksvidda. Finnmarkskommisjonen konkluderte med at beboerne i 1751 hadde en kollektiv rett til siidaens bruksområde, noe som i dag tilsvarer en kollektiv eiendomsrett. Utmarksdomstolen bygde i stor grad på Finnmarkskommisjonens rapport, men la til grunn en litt annen rettslig tilnærming, basert på alders tids-bruks-vurderinger i perioden etter 1751. Hvilken rettslig tilnærming Høyesterett velger gjenstår å se, men de historiske forhold vil uansett få stor betydning.
De historiske fakta om Avjovarri viser at befolkningen var begrenset, ifølge svenske skattemanntallslister i 1741 var det kun 139 innbyggere her på dette tidspunktet. Den økte befolkningen etter grensedragningen i 1751 skyldes i hovedsak innflytting fra Finland.
Fødselsoverskuddet har alltid vært lavt i forhold til i dag på grunn av høy spebarnsdødelighet.
Utmarksdomstolens dom er i stor grad basert på Ávjovárri-siidaen. Med tre mot to dommere fikk Karasjoks befolkning tilkjent kollektive rettigheter til land og vann innenfor kommunegrensene.
Basert på nær historie
Derimot er rettighetene som er tildelt privatpersoner og familier, i stor grad fortrinnsrett til høsting i områder, basert på mye kortere historisk horisont. Vi er her i tiårene rett før og etter 2. verdenskrig.
– Vi har aldri hatt til hensikt å kreve eiendomsrett eller utvidet bruksrett til områder som vi beviselig har hevd på. Når vi har fremmet krav er det for å ikke bli presset ut av de samme områdene ved at andre gis fortrinnsrett, sier Nils-fredrik Rønbeck til Altaposten.
I og med at Finnmarkskommisjonen har kartlagt individuelle rettigheter med utgangspunkt i Karasjok kommunes grenser, har Altas befolkning ikke fått sin bruk kartlagt her. Det samme vil trolig skje når Finnmarkskommisjonen skal kartlegge tilsvarende individuelle rettigheter i henholdsvis Kautokeino- og Alta kommune. Det blir opp til den enkelte altaværing å fremme sine eventuelle krav overfor Finnmarkskommisjonen, og eventuelt for utmarksdomstolen. Ikke minst blir prosessen viktig for lokalbefolkningen på grunn av kritikken som nå framkommer av Finnmarkskommisjonens sviktende framgangsmåte. Med grundig oppfølging vil altaværingene kunne forebygge sivilrettslige kostnader.
Rettigheter ved Iesjavre
Samtidig som kollektive rettigheter skal behandles av Høyesterett, er det allerede vurdert og besluttet å gi enkeltpersoner og familier individuelle fortrinnsrettigheter basert på bruk og hevd.
Her har familien Rønbeck krevd rettigheter til områder ved Iesjavri hvor familien var blant de første til å drive med næringsfiske. I dag har de fritidshytte her, omgjort fra opprinnelig fiskehytte. Altaposten har gjennomgått rettsdokumentene fra utmarksdomstolen når det gjelder saken til Nils-fredrik Rønbeck og de er sentral kilde ivår omtale.
– Vi har et ønske om minst mulig personlig publisitet knyttet til denne saken, og har valgt å ikke gi noen kommentar eller uttalelser tidligere. Nå er vi kommet til at vi må revurdere vår selvpålagte taushet, sier Nils-fredrik til Altaposten.
Familien Eriksen/eira har fått tilkjent eiendomsrett ved Oivvos (Iesjohkas utløp fra Iesjavri) og fortrinnsrett i både Oivvos og Gasadat, inkludert i deres «kravs- og tradisjonelle høstingsområde». Familien Rønbeck er ikke tilkjent rettigheter. (Se faktaboks)
Tragisk ulykke
Dokumentene forteller at Svein Oskar Rønbeck og hans fiskelag kultiverte den overbefolkede røyebestanden i Iesjavri med et intensivt kommersielt næringsfiske.
Det skjedde i løpet av 1960-årene. Svein Oskar druknet imidlertid i vårflommen i Karasjohka i 1969.
Næringsfisket med utgangspunkt i Gásadat la grunnlaget for at hans yngre bror, Nils-fredrik Rønbeck, kunne videreføre det kommersielle fiske i 1970-årene. Det skjedde i samfiske med en av familiene i Nedre Mollesjohka.
Som en følge av dette etablerte han selskapet Iesjavri Fisk AS sammen med denne familien i 1976. I sum la dette fisket det kvalitative grunnlaget for et ytterligere påfølgende kommersielt næringsfiske i 1980-årene for andre folk fra Iesjohkadalen, Ragesluobbal, Tverrelvdalen og Stilladalen.
Vi kommer tilbake til en oppsummering av den nære historien knyttet til bruk av området rundt Gásadat og næringsfiske i Iesjavri. Del 3 i serien er i sin helhet viet temaet.
Fikk fortrinnsrett til 380 km2
En sak om rettigheter i samme område endte med full kollisjon mellom sametingets oppnevnte og fylkestingsoppnevnte styremedlemmer da Fefo-styret skulle ta stilling til saken. Familien Eriksen/ Eira hevdet eiendomsrett til hyttetomter ved Gásadat og Oivvoš med medfølgende rettigheter til høsting. Ifølge Finnmarkskommisjonen skal de tre hyttene som stod sentralt i kravet ha blitt satt opp tidlig på 1960-tallet.
Styrepapirene til Fefo levner ingen tvil om at det i 1971 kun var én hytte i det aktuelle området, en hytte som avdøde Svein Rønbeck hadde søkt tillatelse for å føre opp. Det framkommer at familien
Rønbeck i kontakten med grunneier viste til at også hans venner på Mollešjohk vil benytte hytten, og denne henvisningen knytter familien Eriksen/eira til bruken av området.
I styremøtet i Fefo framkom det betydelig uenighet mellom de sametingsoppnevnte og fylkestingsoppnevnte representantene om hvordan dokumentasjonen som var framlagt skulle tolkes. Finnmarkskommisjonen har lagt til grunn at hyttene som var grunnlag for å kreve hevd etter alders tids bruk, ble ført opp i 1960. På grunn av uenigheten om blant annet flyfoto kunne aksepteres som bevis, utsette styret i Fefo først saken. Da saken ble realitetsbehandlet avviste styret deler av kravet med begrunnelse i faktisk kravgrunnlag.
To andre familier er også tildelt fortrinnsretter på henholdsvis 900 km2 og 220 km2, og som inkludert Eriksen/eira med 380 km2. Områdene overlapper hverandre.
Sakspapirene etterlater ikke tvil
Finnmarkskommisjonen bygde på Eriksen/eira-familiens skriftlige påstand om tidspunktet for realisering av hyttene ved Iesjavre. Ifølge kravstillerne ble hyttene ført opp i 1960, men Fefo-administrasjonen fant dokumentasjon som tilsier at hyttene ved Gásadat som familiene krevde eiendomsrett til, først ble bygget omkring 1975/76.
Det har vært reist kritikk mot Finnmarkskommisjonen for manglende kritisk holdning til dokumentasjon for inviduelle krav. For forholdet ved Iesjavri viser behandlingen i Fefo at det ville vært enkelt å slå fast at kravet var basert på en framskrivning av realiseringen av hyttene med rundt 15 år.
Utmarksdomstolen skriver:
«Imidlertid medfører forskyvningen av starttidspunktet for et eventuelt hevdserverv fra 1960 til 1975 og senere, at noen av kommisjonens videre forutsetninger mister noe tyngde.
For det første fører denne tidsforskyvningen til en tidsmessig nærhet mellom oppføringen av hyttene og søknadene om festeforhold med jordsalgmyndighetene. Søknadene ble for den eldste hytta fremmet kort tid etter at hytta var oppført, og for den neste hytta, som ble oppført av Jiesjavre Fisk AS, ble søknaden sendt før byggverket ble satt opp. Dette tilsier at familien var kjent med at det krevde et avtaleforhold med jordsalgmyndighetene for å føre opp hytte i området.»
Tildelt rettighet og fri motorferdsel
Har Altaposten forstått det rett, snudde Fefo-styret Finnmarkskommisjonens anbefaling, og vant fram med sitt syn i utmarksdomstolen om å ikke tildele Eriksen/ Eira-familien eiendoms til hyttetomter de har gjort krav på ved Iesjavri/gásadat. Derimot vant familien fram med kravet om fortrinnsrett til ressursene i et 380 km2 stort område det var framsatt krav om. Familien fikk også eiendomsrett til en hyttetomt på seks mål i Oivvos.
Familien hadde også rettet krav om fri motorisert ferdsel i det 380 km2 store kravområdet som omfattes av fortrinnsretten. Vi har utfordret Fefo på hvor reell en slik rettighet kan være. Tilbakemeldingen er følgende:
– De som eventuelt vil ha ferdselsrett må være bosatt her, men hvor rekkevidden av ferdselsretten må fastslås konkret hvis det kommer på spissen noen gang.