Imponert etter leseprøver
Prosjektet «Sapmi forteller» ble unnfanget i 2020. Endelig nærmer de fire utvalgte manusforfatterne seg scenekanten. Sist søndag var leseprøver med publikum tilstede.
Det er første gang Beaivvas åpner for leseprøver. Nylig var det prøver med publikum tilstede. Ikke veldig mye publikum møtte opp, men de som kom, fikk fremvist hele fire nye mulige teaterstykker presentert av skuespillerne med forfatterne tilstede.
Stort mangfold i Sapmi
En av de fire utvalgte manusforfatterne er Ole Henrik Lifjell fra fra Bleikvasslia, nå bosatt i Oslo. – Veldig spent og litt sommerfugler i magen. Nå skal jo mange
se på og man får respons, fortalte Lifjell, før hans stykke skulle gjennomgås.
Han synes det var stort å bli plukket ut av alle innsendte bidrag. – Det er jo veldig stas og en anerkjennelse at de legger vekt på at jeg har noe å fortelle som en viktig historie fra Sapmi som flere burde høre på. Min historie representerer jo det mangfoldet vi har i Sapmi vi både må høre og se mer av, forteller Lifjell.
Variert bakgrunn
Ole Henrik har variert bakgrunn som ballast.
– Jeg har jobbet med scenekunst som skuespiller, danser, musiker og mye annet – og liker å fortelle historier selv om det å skrive er et nyere format for meg. Når da denne manuskonkurransen kom, tenkte jeg at nå skriver jeg ned noen tanker og hiver meg med.
Lifjell vil skissere sin historie om annerledeshet.
– Jeg vil fortelle om en ung samisk mann som er homofil, men uten at det skaper reaksjoner, da det bare er sånn, selv om dette i dag kan ses på litt annerledes. Dette er mer en fremtidsutopi der problemene rundt dette er akterutseilt. Historien skildrer også et søskenforhold som både kan være slitsomt, men også fint, da det er ett av de fineste forhold, der man også beskytter hverandre.
Produsenten imponert
Mette Brantzeg er prosjektleder
for prosjektet, som gjennomføres i samarbeid mellom Beaivvas og Dramatikkens hus. Hun er imponert av de nye manusene.
– Dette prosjektet ble skapt for over fire år siden, av Rawdna Carita Eira ved Beaivvas og meg. Vi har drevet prosjektet fremover. Nå leder jeg dette, med fire flotte manus fra nye unge samiske manusforfattere. Det de har skrevet imponerer meg som gammel teatersjel.
Nye stemmer
Hun mener det er viktig å få frem nye stemmer i et noe aldrende miljø. – Teateret er selvfølgelig enige i at det å få frem nye stemmer i Sapmi er veldig viktig – og sa ja med en gang forslaget lå på bordet.
– Hvordan har dere jobbet med prosjektet?
– Det siste halvannet året har vi jobbet med juryering og utvelgelse av vinnere, og deretter hatt et team rundt disse som har jobbet frem manusene i workshops, til skuespillerne nå står på scenen og viser frem sine utkast til manus. Som enda kan bli endret på fremover, forteller Brantzeg.
Prosjektlederen skryter også av utvalget juryen hadde å velge blant. – Det var vanskelig og hyggelig da det kom hele 14-15 manus eller ideèr til manus, så dette er veldig positivt i et slikt rekrutteringsarbeid for samisk scenekunst. Og unge folk skriver også historier fra samtiden, noe som er spennende.
Hun mener også at man ikke trenger å være så redd for generasjonsskiftet innen samisk teater.
– Nei, det skal man ikke. Sist jobbet vi sammen med samisk film, som har gjort akkurat det samme. De sier nemlig kom til oss, kom med deres historier. Det er viktig å tenke at gamle historier og klassikere skal på scenen og vil alltid være med oss, men vi må også ha de nye stemmene opp på scenen. Som er opptatt av vår tid, samtid og stikker fingeren litt i jorda når nye historier skal fortelles, sier Brantzeg.