Skeptisk til Alta-forslag
Ambulering til et dagkirurgisk tilbud i Alta for Lis-leger er både ukjent og uprøvd - og dermed ikke aktuelt i dag, mener foretakstillitsvalgt, som samtidig er kritisk til prosessen rundt kuttet i Alta.
Åshild Nordbotten er foretakstillitsvalgt i Yngre legers forening ved Finnmarkssykehuset. Hun har fulgt med på, og er kritisk til, prosessen i Finnmarkssykehuset som har ført til at dagkirurgien ved Klinikk Alta nå blir flyttet til Hammerfest sykehus.
– Generelt er jeg, som andre, kritisk til prosessen i Finnmarksykehuset. De har en drøftingssak, og gjør et vedtak før det foreligger en Ros-analyse, sier Nordbotten.
Hun mener en Ros-analyse bør foreligge før det gjøres et vedtak og legger til at foretaksledelsen har litt å gå på her. Hun uttrykker også stor forståelse for befolkningen i Alta og omegn som mister et godt innarbeidet tilbud.
Nordbotten mener at Hammerfest sykehus også har en vei å gå når det kommer til å effektivisere drifta, og å ta i bruk ledig kapasitet, både innen kirurgi og ortopedi, noe som kunne vært avdekket i en Ros-analyse.
– Her er det utfordringer, og de kan potensielt bli større, særlig når det skjer i så raskt tempo som nå. Dette vedtaket har kommet plutselig på mange, og det må gjøres tilpasninger på Hammerfest sykehus for å utnytte kapasiteten. Dette burde vært en del av utredningen og gjort før man vedtok flyttingen. All kritikk som er kommet i forhold til denne prosessen stiller jeg meg bak, sier Nordbotten.
– På ett sted
I dagkirurgi-debatten har overlege og tillitsvalgt Thoralf Enge ved Finnmarkssykehuset tatt til orde for at Finnmarkssykehuset kunne lokket til seg ortopeder og kirurger under opplæring på en mye bedre måte, blant annet ved å satse, i stedet for å kutte, i Alta. Han mener det kan være attraktivt for Lis-leger som vil raskere gjennom utdanningsforløpet å kunne tilby «mengdetrening» også i Alta.
Til Altaposten har Enge forklart at Lis-leger har behov for å fylle operasjonslistene sine. De må gjennomføre et visst antall spesifikke operasjoner før de er «ferdigutdannede» spesialister. Ved et akuttsykehus blir planlagte operasjoner, der Lis-legene deltar, ofte forskjøvet på grunn av akutte situasjoner. Ved elektive sykehus, som ved dagkirurgien ved Klinikk Alta, kan man operere pasienter i ro og fred. Det er mulig å planlegge bedre, og man kan se til at Lis-legene får en helt annen mengdetrening her.
Nordbotten har vært Lis-lege ved Hammerfest sykehus i2 år. Hun stiller seg imidlertid bak medisinsk fagsjef Harald Sunde som sier at Lis-utdanningen bør være samlet på ett sted. – Lis-utdanningen må utføres på et akuttsykehus. Man må ha erfaring fra akuttmottak, sengepostarbeid og poliklinikk. Alt dette foregår ved et akuttsykehus. For Lis-leger mener jeg at man får best mulig utdanning ved å samlokalisere utdanningen på et sted, både fordi overlegene som følger opp Lis-legene samles, og fordi man får mer robuste vaktlinjer. Dersom Lis-leger i kirurgi og ortopedi, som går firedelt vaktplan pr. idag, skal ambulere, vil dette medføre ytterligere sårbarhet for allerede sårbare vaktlinjer. Ved å samlokalisere kirurgien vil det, slik tilbudet er i dag, kunne gi økt antall operasjoner for Lis-legene våre og dermed et bedre utdanningstilbud. Men det er rett som Enge sier at det vil være mindre forstyrrelser i elektive kirurgiske enheter, som i Alta, sier Nordbotten.
– Ikke utprøvd
Hun understreker at ambulering til dagkirurgien i Alta for Lis-leger ikke er et tilbud for Lis-legene per i dag, så dette er et ukjent perspektiv og ikke utprøvd.
Hun er også enig med Sunde når han påpeker at Lis-leger ofte er i den fasen av livet hvor de ønsker å etablere familie, noe som gjør flytting mellom forskjellige steder vanskelig. Derfor vil det å øke antall operasjoner på ett og samme sted være mer hensiktsmessig for Lis-legene, mener hun.
– Det vil medføre mindre reising, og flere operasjoner, noe jeg mener totalt sett vil være attraktivt og rekrutterende for Lis-leger, forklarer Nordbotten.
– Kan bidra til rekruttering
Ifølge Lis-legen kan et nytt og moderne sykehus i Hammerfest også bidra positivt til rekruttering.
Nordbotten mener derimot at det er mye som tyder på at også Hammerfest sykehus, som så mange andre sykehus i Norge, er bygd for lite. Hun er blant annet spent på om det blir nok vaktrom og kontorer til alle legene.
– Om dette er mangelvare, tror jeg det vil ha en uheldig effekt, sier hun.
Hun har ikke vært på omvisning i det nye sykehuset og er spent på hvordan det vil bli i praksis. Hun ser fordeler med samlokalisering av universitet, kommuner og sykehus.
– Studentene i Finnmarkspakken er uten tvil en av de største rekrutteringskildene til Finnmarkssyke
huset. Samlokaliseringen tror jeg vil være positivt. Så tror jeg LIS-UTdanning med høy faglig kvalitet og god gjennomføringsevne i forhold til læreplanen vil kunne rekruttere og stabilisere ansatte ved sykehuset, sier Nordbotten.
Sykepleierstyrte tjenester
Lis-legen mener også ønsket om å flytte en del medisinsk sykepleierstyrte oppgaver til Alta vil være positivt for de pasientgruppene som ofte må reise til sykehus.
– De tjenestene finnmarkssykehuset ønsker å øke kapasiteten på i Alta, er tjenester som brukes ofte av pasienter, og ofte pasienter hvor lang reisevei kan være ekstra ut
fordrende. Disse tjenestene er også sykepleierstyrte i Hammerfest, så snakker sykepleieren med legene i de tilfellene det er behov, forklarer Nordbotten.
Nordbotten, som kommer fra Sola utenfor Stavanger, har fortsatt 4,5 år igjen av sin Lis-utdanning. Hun har imidlertid snart 11 år bak seg i nord, og har bodd både i Tromsø, Bodø og i Alta.
– Jeg har vært Lis-lege i 2 år, og har minst 4,5 år igjen som LIS-LEge. Sannsynligvis mer, siden jeg engasjerer meg i ting som ikke går direkte på faget, slik som i Yngre legers forening. Foreløpig har jeg ingen planer om å forlate Finnmark, forteller hun.