Karbonfangst har kun én taper, men mange vinnere

På konferansen «Energi i Nord – Fremtidens muligheter for utvikling» ble energisituasjonen i nord belyst fra flere ulike sider, av lokal og nasjonal toppekspertise og politikere. Konferansen kan vise seg å bli et vendepunkt i debatten om energisituasjonen i nord.

Marianne Sivertsen Næss (Ap) var en av de første innlederne på konferansen. Energipolitikeren pekte på kraftkrisen som er på vei inn, men underkommuniserte hvordan elektrifiseringen av Melkøya vil øke kraftunderskuddet og strømprisene dramatisk. Alternativet med et gasskraftverk på Melkøya med karbonfangst og lagring (CCS) i olje- og gassreservoarer ble nærmest ikke nevnt, til tross for at norsk fagmiljø har tatt en lederposisjon i verden med løsningen for det grønne skiftet.

Ap i Finnmark var godt representert i salen. De må med stor tydelighet kreve at regjeringen snur og prioriterer krafta til utvikling av Finnmark, i stedet for å fylle kontoen til Equinor.

Det finnes flere ulike Ccs-løsninger for Melkøya. Et nytt gasskraftverk på lekter eller flyter er løsningen de fleste peker på. Ocean-power og Aker Carbon Capture er blant de som tilbyr løsninger som sannynlig også økonomisk vil være konkurransedyktig med strøm fra land – i alle fall ikke mye dyrere for Equinor. I tillegg har Horisont Energi en interessant løsning med et gasskraftverk drevet på «blå ammoniakk», produsert på Markoppneset i Kvalsund.

Regjeringen vil erstatte de 3,6 terrawattimene (TWH) med kraft som går med til elektrifiseringen til å bygge ut tilsvarende vindkraft. Det innebærer nedbygging av store areal kvalitetsnatur, sågår inngrepsfri natur. Mange spør seg hvorfor regjeringen går for en vindløsning når det finnes alternativ som kan realiseres før regjeringens vedtak for avkarboniseringen av Melkøya med landstrøm. Ustabiliteten i effekten som følger med vindkraft er et kapittel for seg. Det blir lite strøm når det ikke blåser. Reindriftas rettigheter og behov må ikke glemmes, med Fosen-saken friskt i minne.

Både tilhengere og motstandere av elektrifiseringen av Melkøya med kraft fra land er enige om én ting: At Finnmark, i likhet med Nord-norge forøvrig, har behov for svært mye ny fornybar kraft. Elektrifiseringen av Melkøya må dekkes opp, men det må også komme et grønt skifte hvor nok elektrisk kraft er selve forutsetningen.

Regjeringen starter jobben med å få balanse mellom etterspørsel og tilbud av kraft, med å gi Equinor tidenes gavepakke: Kraft i en størrelse langt over det Nord-norges største kraftprodusent, Kobbelv og Svartisen kraftverk i Nordland, produserer. I størrelse vil regjeringen forære Equinor strøm tilsvarende produksjonen fra fem Alta-kraftverk. Mangel på kraft og med det økende kraftpriser, vil sette Finnmark i revers.

Konferansen viste med stor tydelighet at alternativet er gasskraft med karbonfangst og lagring. Etter å ha kokt kloden i 50 år og tjent seg søkkrik på produksjon som har gitt verden en klimakrise, bør Equinor ta ansvaret for egen forurensing.

Jonas Gahr Støre kan velge å gå til valg neste høst med budskapet om at Equinor ikke har råd å betale for et Co2-fritt Melkøya basert på CCS. Men, vi snakker tross alt om et selskap som i 2022 hadde et overskudd på ufattelige 800 milliarder kroner.

CCS på Melkøya har kun én taper, men en hel landsdel av vinnere, ikke minst norsk industri og lokalt næringsliv.