Underlig «vitenskap»

Det var ikke alle nazister som var like entusiastiske overfor okkultisme og hedenskap. I mai 1941 sendte Martin Bormann, som snart skulle bli Hitlers personlige sekretær, et notat til alle nazistfunksjonærer. Bormann skrev: «Bekjennende og okkulte kretser har forsøkt å skape forvirring og usikkerhet blant folk gjennom bevisst spredning av mirakelhistorier, profetier og astrologiske spådommer om fremtiden.» Vi må «være forsiktige» la Bormann til, «slik at ingen partimedlemmer, spesielt på landsbygden, deltar i spredningen av politisk spåing, bekjennende tro på mirakler eller overtro, eller okkult mirakelskaping.»

Hvorfor hadde ikke Det tredje riket jobbet mer aggresivt for å forby okkultisme, etter åtte år ved makten? Svaret er at nazistene selv omfavnet mange okkulte og frie vitenskapelige praksiser. Nazistlederne støttet alt fra astrologi og parapsykologi til radiestesi (vannleting med ønskekvist).

Nazipropagandaminister Joseph Goebbels leide inn astrologer som skulle produsere materiale. Parapsykologen Hans Benders okkulte eksperimenter ble omtalt i store aviser og sponset av et institutt som var finansiert av Hitler og Himmler. Deres engasjement i den bisarre doktrinen om verdens-is-teorien, som hevdet at guddommelige figurer av is bestemte retningen for den kosmiske og menneskelige historien, var sterkt. Regimet praktiserte til og med okkultinspirert, biodynamisk landbruk – som gikk ut på å fange kosmiske krefter i jorda og stjernene – for å preparere idrettsbanene i Berlin til OL i 1936.

Under krigen var denne metoden for å gjennomføre beslutninger og politikk med på å legge til rette for både fantastiske og uhyrlige prosjekter.

Det tredje riket satte av midler til folketradisjoner, okkultisme og fri vitenskap for å rettferdiggjøre den militære aggresjonen og territorielle ekspansjonen. Elementer fra indo-arisk religion og norrøn mytologi preget nazistenes oppfatninger av geopolitikk og deres forsøk på å dyrke allianser med makter i Asia og Midt-Østen.

Hitler personlig hadde en magisk tilnærming til krigens gang. Han var like avhengig av intuisjon og tro som praktiske, militære vurderinger når det gjaldt å samle støtte i folket eller fatte beslutninger. Propagandadepartementet, SS og utenriksdepartementet hadde profesjonelle astrologer og spåmenn og -kvinner som kunne produsere krigspropaganda og samle militær etterretning. Den tyske marinen skapte et pendelinstitutt i 1942, som skulle lokalisere fiendens krigsskip. Og i 1943, etter at Mussolini var avsatt og fengslet, samlet SS et trettitalls okkultister og påla dem å finne ham.

Disse okkulte og frie vitenskapelige teoriene var langt fra ufarlige. Det er ingen tilfeldighet at den beryktede SS-legen Sigmund Rascher var sønn av Hanns Rascher, en talsmann for naturlig helbredelse og biodynamisk landbruk – og en av Tysklands fremste antroposofer. Han mente at mennesket gjennom indre utvikling kunne lære seg å få tilgang til en diskret, åndelig verden. Rascher den yngre ble en av Himmlers mest forhatte medhjelpere. Han utførte grusomme, menneskelige eksperimenter i Dachau, mens farens «biodynamiske» lære ble tatt i bruk for å forbedre tysk landbruksjord i det okkuperte Polen. Far og sønn Rascher var personifiseringen av den brede sammenhengen mellom den okkulte og frie tankegangen og nazistenes raseforskning, som forårsaket noen av de verste forbrytelsene i det 20. århundret.

Hanns Hörbiger, som la fremen bisarr verdens-is-teori som vekket Hitler og Himmlersinteresse.