Trolig fra Tyskland
Nye kjemiske analyser viser at Isdalskvinnen trolig vokste opp i Sørøst-Tyskland og senere flyttet til et område nord i Frankrike.
Kjemiske spor i Isdalskvinnens tenner gjør at eksperter nå har snevret inn området der hun kan ha vokst opp.
Kripos har analysert tannemaljen hennes. I arbeidet har de fått hjelp av professor Jurian Hoogewerff ved Universitetet i Canberra, sammen med eksperter fra Universitetet i Bergen.
Hoogewerff har spesialisert seg på å stedfeste prøver fra mat, mennesker og objekter.
Resultatene baserer seg på analysen av tre tenner, en tann fra tidlig barndom og to fra tenårene.
De såkalte isotop-analysene tar for seg den kjemiske sammensetningen av helt bestemte grunnstoffer – strontium og oksygen. De to stoffene tas opp i emaljen på tennene fra det personen spiste og drakk i perioden da tennene ble dannet, skriver NRK.
På den måten har Hoogewerff snevret inn områdene kvinnen kan ha oppholdt seg i sine barndomsår.
– Dette er mye mer spesifikt enn jeg noensinne drømte om, sier Knut-Endre Sjåstad i ID-gruppen til Kripos i NRKdokumentaren.
Flyttet trolig i barndommen
DNA-analyser har vist at Isdalskvinnen har genmateriale som stammer fra Europa.
Tidligere undersøkelser av håndskriften til Isdalskvinnen kan tyde på at hun har fått skriveopplaeringen sin i Frankrike, Belgia eller et annet fransktalende land.
Undersøkelsene til Hoogewerff viser blant annet at det er sannsynlig at Isdalskvinnen flyttet, basert på analysene av tennene.
– Vi ser en mulig bevegelse fra Sørøst-Tyskland til mer vestlige deler av Europa, sier professoren i NRK-dokumentaren.
Søker pårørende
Kripos er overrasket over hvor spesifikk Hoogewerff var i sin analyse.
– Vi har et godt grunnlag for å hevde at det er Tyskland, med noen muligheter for Frankrike. Jeg føler vi ikke er langt unna og vi mangler noen pårørende, rett og slett, sier leder for IDgruppen, Per Angel.
Arbeidet begynner nå med å kontakte kolleger i de europeiske landene Hoogewerff mener det er mest sannsynlig at Isdalskvinnen har sin opprinnelse.
– Dette er en god begrunnelse for å gå mer konkret inn mot disse bestemte områdene. Vi bør vurdere å presisere overfor våre kolleger i Europa at vi nå har denne avgrensningen, sier Angel.
Henlagt som selvmord
Politiet i Bergen klarte aldri å løse gåten om Isdalskvinnen. Teoriene var mange. Noen mente at hun kan ha vaert utenlandsk spion.
Andre mente at hun tilhørte en omreisende sjekksvindelbande.
«Hun snakket et dårlig og vanskelig forståelig engelsk. Enkelte ganger brukte hun en del tyske ord og vendinger», skrev Bergens Tidende tre uker etter at kvinnen ble funnet død. Da hadde politiet frigitt de første tegningene av Isdalskvinnen, som de antok var rundt 30 år gammel.
«Kvinnen var 164 centimeter høy, slank med noe kraftig hofteparti og hadde brune øyne», skrev BT.
Saken ble til slutt henlagt som et selvmord. Kvinnens identitet har siden forblitt en gåte. Saken ble gjenåpnet etter at det kom inn tips fra en drosjesjåfør i 1991. Sjåføren mener at han kjørte Isdalskvinnen noen dager før hun ble funnet død.
Dette er mye mer spesifikt enn jeg noensinne drømte om. Knut-Endre Sjåstad i Kripos til NRK