Filmfestival med mange trusselbilder
Det er vanskelig å vite hva festivalledelsen i Cannes frykter mest, terrorangrep eller strømmegiganten Netflix.
Stiller og mange flere opp løperen både én og to ganger.
Men amerikanerne er ikke like synlige som tidligere år da Hollywood-gigantene Fox, Warner, Universal og Disney pleide å lage store eventer for de største sommerfilmene.
En viktig grunn er terrortrusselen i Sør-Frankrike. Det grusomme terrorangrepet på nabobyen Nice i fjor sommer, som tok livet av 89 mennesker, satte en støkk i mange. De vedvarende urolighetene i Paris og den spente stemningen i forbindelse med det franske presidentvalget, er heller ikke lokkemat for amerikanere som har mer enn nok å stri med på hjemmebane.
I FJOR SATTE FILMFESTIVALEN sikkerheten i høysetet. I år er dette enda mer forsterket. For rivieraen er et ynglested for den ekstreme høyresiden i Frankrike.
Mange titalls millioner kroner er brukt for å sikre at den berømte strandpromenaden, Promenade de la Croisette, er stengt for uautoriserte kjøretøy. Alle innkjørslene til Cannes kan også barrikaderes på veldig kort varsel. Byen skal fylles opp med spesialtrent politi, og du må gjennom en flyplasslignende sikkerhetskontroll for å komme deg inn i festivalpalasset.
Mange ble også skremt av et umusikalsk publicitystunt i fjor, da et fransk internettselskap sendte småbåter med folk ikledd militaerklaer i stor fart mot det ultimate luksushotellet Hotel Du Cap, der de største stjernene bor. Det var et såkalt fake terrorangrep, men det var veldig få av gjestene som så humoren.
MEN MIDT I DETTE TERRORBILDET dukket det også opp en debatt som kan sies å vaere «typisk fransk». For franske filmvitere og journalister så en annen stor trussel, denne gangen på kulturhimmelen. Netflix.
Det viser seg at to av filmene i selve hovedprogrammet, Bong Joon-hos «Okja» og Noa Baumbachs «The Meyerowitz Stories», begge fylt opp med Hollywood-stjerner, er finansiert av Netflix, som skal ha dem ut på sin strømmetjeneste parallelt over hele verden.
Ingen av filmene vil få kinodistribusjon i Frankrike, selv etter vedvarende press mot Netflix. De prøvde å få til en avtale med lokale kinodistributører, men en fransk lov som sier at en kinofilm ikke kan strømmes før tre år etter kinopremieren, stoppet alle forsøk.
NETFLIX VIL NÅ AT ABONNENTENE skal få fortrinnsrett. Kun i USA og Korea vil «Okja» komme på kino, men da samtidig med Netflix-premieren.
Dette har skaket opp franske kinokjeder, kultureliten og til slutt festivalledelsen i Cannes, som mener at kinoens status som foretrukket visningssted må beskyttes. Derfor har de vedtatt at fra 2018 skal enhver film som skal delta i konkurranseprogrammet i Cannes, også vises på franske kinoer.
DETTE KAN BLI STARTEN PÅ en viktig interessekonflikt. To profilerte TV-serier, David Lynch’ «Twin Peaks» og Jane Campions «Top of the Lake: sesong to» vises også i Cannes, og er bare nok et eksempel på at TV-bransjen og store strømmetjenester som HBO, Netflix, Hulu, Starz og flere til, har et alvorlig nakketak på kinobransjen.
Strømmetjenesten er mye mer villig til å satse på risikable prosjekter enn de store Hollywood-studioene, som ser at pengene ligger i superheltfilmer og påkostede «franchiser». Mange av de fremste filmskaperne og skuespillerne jobber nå i begge medier – som gjør at gamle skillelinjer for alvor er på vei til å bli visket vekk.
Strømmetjenesten er mye mer villig til å satse på risikable prosjekter enn de store Hollywood-studioene.
UANSETT FRYKT for både terror og strømmetjenester – Norge sitter i baksetet også på årets festival. Joachim Triers «Louder Than Bombs» kunne vinne gullpalmen i 2015, men hans nye film, «Thelma», kom ikke gjennom nåløyet i år. At han den gangen hadde den franske yndlingen Isabelle Huppert i en sentral rolle, og denne gangen har ukjente Eili Harboe fra Stavanger i hovedrollen, er et faktum som ikke skal underdrives.
Men i fravaeret av norsk film på årets program, får vi glede oss over at norgesvenn Ruben Östlund fikk med sin nye film «The Square» i tolvte time. Han har «Mad Men»-stjernen Elisabeth Moss i hovedrollen – det tar seg godt ut på den røde løperen.