Byen som er rik på små hemmeligheter
Jeg ble imponert over jobben laererne på barneskolen gjorde for å hjelpe datteren min til å integrere seg.
Fra Russland, bor i Bergen
DA JEG BODDE I Russland, var jeg sanger i en folkemusikkgruppe. Vi hadde hatt et samarbeidsprosjekt med musikere fra Tromsø. Vi reiste flere ganger på konserter rundt om i Finnmark. Derfor hadde jeg allerede fått et inntrykk av Norge og nordmenn før jeg bestemte meg for å flytte hit for fem år siden.
JEG BEGYNTE Å LAERE norsk i Russland før jeg flyttet til Bergen. Da tenkte jeg at norsk ikke var et vanskelig språk, og at det lignet mye på engelsk. Men da jeg begynte på språkkurs på Nygård skole, oppdaget jeg følgende:
Norsk er vanskelig. Det ligner ikke på engelsk.
Det inneholder få ord i forhold til det russiske språket, og av den grunn består det av mange uttrykk.
Sist og verst: Det finnes mange dialekter i Norge. Selv om man er ganske flink til å huske uttrykkene, betyr det ikke at man klarer å gjenkjenne dem i samtale.
MITT FØRSTEINNTRYKK av Bergen var helt fantastisk: fred og ro, ren luft, vakker natur, vennlige folk som smiler og hilser på ukjente, høflige bussjåfører som hilser sine innkommende passasjerer, rene gater, mye blomster og strålende sol.
Jeg elsker Bergen. Byen er like stor som den russiske byen jeg kommer fra. Kultur, miljø, størrelse på byen – jeg liker ikke store byer – alt passer bra. Den er vakker, rik på historie og små hemmeligheter. vanlig med grupper på 20–25 barn med bare to voksne).
Likevel har jeg oppdaget negative sider. Først og fremst fikk ikke barna varm mat i løpet av dagen. Toåringene måtte tygge brødskiver med «kunstig» pålegg på. Sånn mat regner jeg som usunn, i hvert fall helt ubrukelig til små barn. Snart oppdaget jeg at skiver nesten regnes som hovedmat for nordmenn. Barna i russisk barnehage får tre varme retter i løpet av dagen fra kl. 7 til 18.
DEN ANDRE OVERRASKELSEN var at barna i barnehage får så få aktiviteter som kan utvikle deres kunnskaper. I en typisk russisk barnehage får barna en time musikkundervisning hver dag, der de synger og danser for å utvikle rytmeforståelse og kroppskoordinasjon. De laerer å lese og skrive bokstaver, grunnleggende grammatiske regler slik at alle laerer å lese før de er 6 år. Matte – de laerer tall, addisjon og subtraksjon. Kreative timer – de laerer å male, å tegne, papirkunstteknikk, plastilin-modellering og. DE RUSSISKE BARNA kommer ganske godt forberedt til barneskolen, så da er opplaeringsnivået høyere enn i den norske skolen. Heldigvis diskuteres dette problemet mye blant skolelaerere og politikere i Norge. Russisk skole er selvsagt ikke perfekt den heller. De overdriver med undervisningsmengden, og mange barn og unge blir slitne og deprimerte. Mens her har jeg inntrykk av at det er motsatt, mange elever mister motivasjon til å studere og gjøre lekser. Jeg vet ikke hva som er best og verst. Kanskje ligger «sannheten» et sted på midten?
NORGE, MENER JEG, har akseptert og realisert mer sosialistiske ideer enn Russland klarte å gjøre, og det er egentlig bra. Fordi det sosiale systemet her viser at Norge har omsorg for sine samfunnsborgere.
JEG SOM ER innvandrer her føler meg veldig beskyttet sosialt: jeg har fått jobb, som er godt betalt og jeg og mitt barn føler oss trygge.
Jeg håper at Bergen, som har alltid vaert kosmopolitisk, aldri mister sin kultur og sjarmerende individualitet.
Den andre overraskelsen var at barna i barnehage får så få aktiviteter som kan utvikle deres kunnskaper.
Snart oppdaget jeg at skiver nesten regnes som hovedmat for nordmenn.
Innvandrere fra ulike land forteller om sitt første møte med Bergen.
Mitt førsteinntrykk av Bergen var helt som hilser på passasjerene, rene gater, mye blom