Krever laerersvar fra regjeringen
Laererstillinger ble ikke besatt etter kommunikasjonsrot mellom regjeringen og Utdanningsdirektoratet. Opposisjonen krever svar på hva som skjedde.
– Det er sterkt beklagelig at dårlig kommunikasjon og misforståelser skal gå utover skolene, sier stortingspolitiker Anders Tyvand (KrF) i Utdanningskomiteen på Stortinget.
Budsjettavtalen
Budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre skulle sikre hundrevis av nye, faste laererstillinger fra 2017. Men da Utdanningsdirektoratet sendte ut pengene til kommunen, skilte de ut 268 millioner av midlene og kalte disse for fleksible, som ikke burde brukes på faste ansettelser.
Dette var ifølge direktoratet politisk bestemt, men etter at BT skrev om saken tidligere i uken, har de snudd og sier nå at pengene kan brukes på faste laererstillinger.
Misforsto hverandre
Regjeringen på sin side hevder direktoratet har misforstått intensjonen med disse midlene. Det skaper reaksjoner.
– Nå er det oppstått full forvirring rundt midlene til laererstillinger, og statsråden må på banen og oppklare, sier SV-leder Audun Lysbakken.
– Departementet og direktoratet bør kunne kommunisere godt nok til at 268 millioner kroner blir brukt til det de skal. Disse pengene skal ikke brukes til noe annet enn å skaffe flere laerere, sier Tyvand.
Stortingspolitikeren er glad for at departementet og direktoratet nå er tydelige på at pengene kan brukes til faste ansettelser, men ønsker i likhet med kommunene at Røe Isaksen kommer med en avklaring en gang for alle.
– Jeg tror også dette skyldes en misforståelse i direktoratet, for budsjettavtalen er veldig tydelig. Det er helt opplagt at han etter denne forvirringen må avklare hva som er intensjonen, men dette burde vaert tydelig kommunisert i første omgang.
Stiller spørsmål i Stortinget
Fredag sendte Lysbakken et skriftlig spørsmål til Isaksen hvor Lysbakken etterlyser informasjon som ble gitt kommunene om disse midlene i 2015, 2016 og 2017. Han spør også kunnskapsministeren om han kan utelukke at regjeringen har gitt direktoratet beskjed om at de fleksible midlene ikke nødvendigvis må gå til faste stillinger.
Lysbakken synes forklaringene til nå er lite tillitvekkende. Det kan skolebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap) stille seg bak. Han påpeker at det er kunnskapsministeren som har ansvaret for at budsjettavtalen med KrF og Venstre faktisk realiseres.
– Når ministerens eget direktorat informerer Bergen kommune om at midlene ikke bør anvendes til nyansettelser av laerere, så må ministeren rydde opp. Dårlig politisk og forvaltningsmessig arbeid har medført at Bergen kommune ikke får ansatt 19 nye laerere denne våren.
Tar lengre tid
Oppvekstbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap), er glad for at direktoratet er blitt enige med regjeringen om hvordan denne ordningen skal vaere, og at de formidler det til kommunene.
– Nå må kunnskapsministeren få orden i egne rekker og begynne å styre sitt eget direktorat.
Hun viser til at mange kommuner kan ha ventet med å bruke pengene fordi de ikke kunne føle seg sikre på at midlene ville fortsette å komme de neste årene. I Oslo har de brukt av de fleksible midlene til å ansette faste laerere, mens Bergen kommune ikke gjorde dette av frykt for at midlene ikke ville komme på neste års budsjett også.
Stortingspolitiker Tyvand frykter konsekvensen av misforståelsen blir at det tar lengre tid før kommunene får brukt pengene på å ansette flere laerere.