– Vi drukner i brukte sykler

Hundrevis av brukte sykler fra Bergen skal brukes av skolebarn i Afrika. – Vi har flere sykler enn vi har lagerplass til, sier Tonny Kolås.

Ytterst på verftsområdet i Laksevåg er Tonny Kolås i ferd med å klargjøre 200 sykler som skal stables inn i en gedigen container og skipes sørover til Marokko. Syklene har alle sammen rullet rundt på bergensk brostein. Noen i mange år, andre knapt en sesong.

– Vi drukner i brukte sykler. Flere enn vi har lagerplass til, sier Kolås, som er innehaver av bruktbutikken Den Grønne Sykkel på Damsgård.

Kolås har likevel vegret seg for å sende sykler videre til fattige land.

– Vi har stilt krav om at det må vaere et verksted hos mottakerne, der syklene kan fikses og vedlikeholdes. Hvis ikke ender syklene som søppel etter kort tid, sier han.

I Norge selges det rundt 400.000 sykler årlig, viser tall fra Sportsbransjen AS. Sammenlignet med våre naboland

FYLLER CONTAINEREN: Tonny Kolås stabler syklene inn i containeren. er vi ivrigere til å kjøpe enn til å bruke sykkel.

Denne gang har hjelpeorganisasjonen Mosaic forsikret at verkstedet er på plass hos mottakerne i Atlasfjellene, et stykke utenfor Marrakech.

– For oss er disse syklene gull verdt, selv om noen av dem må fikses, sier Ali Bouabdillah, som representerer Mosaic. Det er en marokkansk frivillig organisasjon for kulturelt mangfold i Norge.

Sykkeltransporten sørover handler om å støtte en yrkesskole i Atlasfjellene.

– Planen er å bruke skolebygget til sykkelverksted i sommer, slik at syklene er klare ved skolestart i august, forteller han.

Ungdommene bor spredt i fjellområdene. Med sykler klarer de turen til og fra skolen – og vil forhåpentlig fullføre utdanningen sin.

– Det har vaert utrolig mye arbeid både med pengeinnsamling til transport og de nødvendige tillatelser for tollfri innførsel, sier Bouabdillah.

Flere hindre

Kolås har jobbet i mange år med å gi brukte sykler nytt liv. Tre forhold hindrer satsingen på bruktsykler, påpeker han:

– Det første er momsen på 25 prosent, som gjør det vanskeligere å konkurrere prismessig med nye billigsykler.

Det andre hinderet er utgiftene til oppbevaring. Sykler tar plass og lagerplass koster. Den Grønne Sykkel drives fra selveide lokaler i Damsgårdsveien, mens returpunktet Stiftelsen Sykkelfabrikken har lagerplass på det gamle verftsområdet til BMV på Laksevåg.

Åse Simonsen, som tidligere i år ble kåret til årets sykkelildsjel av Bergen kommune, donerte prispengene på 5000 kroner til etablering av stiftelsen og la til 5000 av egne penger.

– Tre hinder, sa du. Hva er det tredje?

– Mangel på sykkelreparatører. I Norge tar folk doktorgrad i alt mellom himmel og jord, men det fins ikke fagutdanning for sykkelreparatører. Mangel på kyndige folk gjør at sykkelbutikkene prakker nye sykler på folk, som egentlig burde fikset den gamle.

Ingen stjålne sykler

– Hvordan vet vi at det ikke er stjålne sykler som nå sendes sørover til Afrika?

– Vi har faste rutiner for å hindre at stjålne sykler havner hos oss. Vi loggfører alt som kommer inn og deler vår nettbaserte logg med politiet, sier Kolås.

SYKLER TIL UTDANNELSE: Syklene skal ende opp i Aghbalou utenfor Marrakech. Her skal syklene bli brukt av barn slik at de kommer seg til og fra skolen. Fra v. Tonny Kolås, Ali Bouabdillah, Caspar Christie og Gimi Zdzislaw.

DEN GRØNNE SYKKEL: Innehaver av bruktbutikken for sykler, Tonny Kolås, mener moms, oppbevaring og mangel på sykkelreparatører gjør livet vanskelig for Den Grønne Sykkel.