Trump gjør helomvending om islam
USAs president krevde felles kamp mot terror og strakte ut en hånd til muslimske allierte i sin tale i Saudi-Arabia.
Donald Trump gjorde en retorisk helomvending fra den amerikanske valgkampens snakk om muslimforbud og løfter om å «utrydde radikal islamsk terrorisme» da han søndag talte til ledere av arabiske og muslimske land i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh.
Trumps olivengren
I stedet kom presidenten med en olivengren til religionen han har kritisert ved å understreke det felles utgangspunktet mellom jødedom, kristendom og islam, de arabiske landenes rike historie
terror. og islams status som «en av verdens store religioner». Både Midtøsten og verden har potensial for en fredelig utvikling, men det krever etter presidentens mening et internt oppgjør mot terrorismen i muslimske samfunn.
– Jag dem ut
– Jag dem ut av stedene hvor dere ber, sa Trump med manende oppførsel til publikumet i dagens retoriske høydepunkt.
– Driv dem ut av lokalsamfunnene deres, driv dem ut av deres hellige land og driv dem ut av denne verden, sa Donald Trump.
– Vil bli dømt av Gud
– Hvis vi ikke står samlet i fordømmelsen av disse mordene så vil vi ikke bare bli dømt av befolkningene våre, ikke bare vil vi bli dømt av historien, men vi vil bli dømt av Gud, sa Trump.
I tillegg til den arabiske kongefamilien var blant annet Jordans Kong Abdullah, Palestinas president Mahmoud Abbas og Egypts diktator al-Sisi blant publikum.
I sin første store tale i utlandet gikk president Trump dermed vekk fra den krasse antiislamske retorikken han har brukt tidligere, og som flere av støttespillerne hans på den nasjonalistiske amerikanske høyrefløyen hadde håpet å høre Trump si rett til de arabiske regjeringssjefene.
Sa «islamsk terror»
Både i valgkampen og i hans første tid som president har Trump kritisert motstanderne sine for ikke å tørre å si «radikal islamsk terror» av politisk korrekt frykt for å koble terror og islam sammen som siamesiske tvillinger.
Trump brukte begrepet «islamsk terror» – ikke bare «islamistisk» som det sto i manus, og talen er blitt godt mottatt på USAs høyreside. Dermed lyktes Trump i stor grad med å gå balansegangen mellom hensynet til sine egne tilhengere i USA og forholdet til den muslimske verden.
Kjernen i talen var nemlig skillelinjen mellom «det gode og det onde», og at terrorister er forbrytere mer enn en logisk konsekvens av islams religiøse budskaper.
– Dette er ikke et oppgjør mellom forskjellige religioner, sekter eller sivilisasjoner. Det er et oppgjør mellom barbariske kriminelle som vil utslette menneskeliv og anstendige mennesker av alle religiøse overbevisninger som vil beskytte det, sa den amerikanske presidenten.
Dermed har Trump endt opp med omtrent samme holdning som George W. Bush inntok etter 11. september: Problemet er ikke islam som sådan, men noen elementer innenfor islam.
Ingen demokrati-belaering
Mens det ikke manglet på oppfordringer til å bekjempe terror i fellesskap, glimret de tradisjonelle amerikanske bemerkningene om menneskerettigheter og demokrati med sitt fravaer overfor den store gruppen ledere, hvorav flere – inkludert det saudiarabiske vertskapet – regjerer med diktatoriske midler og på basis av strenge religiøse dogmer.
– Vi har ikke kommet for å belaere. Vi har ikke kommet for å fortelle andre hvordan de skal leve, hva de skal gjøre, hvem de skal vaere eller hvordan de skal be, sa Trump.
Unntaket her var Iran, som ikke var invitert til møtet, og som Trump beskrev som «spydspissen for global terrorisme».
Spørsmålet er naturligvis hvor hult presidentens forsonende ord klinger hos de arabiske lederne og deres befolkninger, tatt i betraktning Trumps tidligere retorikk og forbud mot innreise fra en rekke muslimske land.
Med søndagens tale bygde Trump opp forventningene høyt, både når det gjelder fred i Midtøsten og USAs evne til å bremse Irans innflytelse i regionen. Nå venter de fleste med spenning på hvordan Trump vil innfri dem når turen nå går videre til Israel.