Robert Wilsons eventyr med Jon Fosse og Lady Gaga
Den legendariske regissøren Robert Wilson hyller både Jon Fosse og Lady Gaga før han kommer til Festspillene. – Fosse er absolutt en norsk nasjonalskatt, sier Wilson til BT.
han først iscenesatte sammen med komponist og artist Rufus Wainwright i Berlin i 2009.
– Enorm utfordring
Begge stiller på den norske premieren i Grieghallen 24. mai.
– Det blir en ganske forskjellig versjon fra den vi fremførte i 2009. Mye fordi den originale besetningen ikke lenger er med. Utfordringen med «sonettene» er å finne en rød linje mellom de ulike tekstene og skape en teaterstruktur der det i utgangspunktet ikke er noen struktur, sier Wilson.
Han har vaert i Bergen tidligere. I 2005 ble hans oppsetning av Ibsens «Peer Gynt» vist på Festspillene. Dette var et samarbeid mellom Det Norske Teatret og Den Nationale Scene. Jon Fosse oversatte den gangen Ibsens tekst til nynorsk.
– Jeg har veldig gode minner fra tiden i Bergen, det vakre landskapet og det flotte teatret. Jeg føler at festivalen er ganske nyskapende, så jeg gleder meg til å komme tilbake. «Peer Gynt» var en enorm utfordring, en av de desidert største i karrieren – ikke minst det å gjøre et norsk teatermesterverk på norsk. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk tilliten.
– Det var snakk om at du og Jon Fosse skulle gjøre flere prosjekter for Festspillene i årene etterpå. Hva skjedde?
– Det var snakk om det, ja, men jeg mener å huske at det ble finansielle restriksjoner. Dessverre. For jeg er veldig åpen for å jobbe enda mer med Fosse, saerlig i Bergen.
– Du gjorde «Edda» med Fosse på Det Norske Teatret tidligere i år. Hva er det med ham som fascinerer deg?
– Hans språksans er nydelig. Tekstene er som granitt – de kan ikke ødelegges. Du kan putte ordene på månen, på en motorvei, på havet, likevel vil integriteten beholdes. Å sette opp arbeidet hans på teater er frigjørende – han dikterer ikke hva jeg skal gjøre som regissør. Friheten er enorm, sier Wilson.
– Rufus’ kunnskap er unik
Nå kommer han til Bergen med canadiske Rufus Wainwright. De har kjent hverandre svaert lenge.
–Rufus besøkte jevnlig The Watermill Center, et internasjonalt senter for kunst og humanitet som jeg etablerte i 1990–1991 utenfor New York. Vi snakket ofte om å skape noe sammen. I 2008 fikk jeg denne ideen om å dramatisere «Shakespeares sonetter», så jeg spurte ham. Rufus’ kunnskap om musikk og historie er naermest unik. Jeg følte det ville passe til sonettene, for han refererer både datidens musikk og dagens musikk.
– Blir de to forestillingene
Jeg har veldig gode minner fra tiden i Bergen, det vakre landskapet og det flotte teatret.
Robert Wilson