Regjeringen skrinlegger 40 års maksstraff
Regjeringen skjerper straffen for gjentatte grove volds- og seksuallovbrudd, men dropper et omstridt forslag om å øke maksstraffene til 30 og 40 år.
Det kommer frem i et nytt lovforslag som ble oversendt Stortinget mandag.
– Dette vil vaere et signal til domstolene om at hvert lovbrudd skal få større betydning for den samlede straffeutmålingen når noen har begått flere grove volds- og seksuallovbrudd, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).
I dagens lovgiving kan man ikke legge sammen straffene for hvert enkelt lovbrudd dersom en person blir dømt for flere forhold. Den totale straffen kan kun vaere opp til det dobbelte av strafferammen for den mest alvorlige forbrytelsen og ikke gå ut over lovens maksimalstraff på 21 år. Det betyr at en gjerningsperson med mange lovbrudd bak seg kan oppnå en betydelig «kvantumsrabatt».
Amundsen viser til voldtektssakene mot Julio Kopseng, hvor den tidligere TV-danseren ble dømt til lovens maksimumsstraff på 21 års forvaring for voldtekt og overgrep mot 19 kvinner, ifølge TV 2. Med Amundsens ønskede ordning vil man kan kunne legge sammen straffene for hver enkelt forbrytelse og komme opp i et nytt maksimumsnivå – 26 år, ifølge forslaget. Dette vil kunne redusere «kvantumsrabatten» noe.
Kopseng som eksempel
Opprinnelig ønsket regjeringen å øke maksstraffen langt mer enn fem år. I et forslag som ble sendt ut på høring før jul gikk regjeringen inn for både å heve dagens maksimumsstraff fra 21 år til 30 år, samt heve strafferammen for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten fra dagens 30 år til 40 år.
Disse forslagene møtte imidlertid stor motstand i høringsrunden. Riksadvokaten skrev i sitt høringssvar at forslagene i praksis innebar å gå bort fra prinsippet om en human strafferettspleie. En ekspertgruppe bestående av 13 fagpersoner ved Universitet I Bergen kritiserte regjeringens
forslag både når det gjeldt preventive hensyn og hensynet til ofrene, «sosial ro» og proporsjonalitet.
Ekspertene mener det heller ikke foreligger noe klart uttrykk fra befolkningen om at dagens straffenivå er uheldig lavt.
Justis- og beredskapsdepartementet skriver i en uttalelse til NTB at regjeringen etter innspillene i høringsrunden har besluttet å legge forslaget om 40 års maksstraff for de alvorligste forbrytelsene dødt, samt redusert forslaget om å øke maksstraffen fra 21 år til 30 år til 26 år.
Om det modererte forslaget vil få flertall i Stortinget, er imidlertid høyst usikkert. Ett av regjeringens støttepartier, Venstre, sier forslaget fremdeles går for langt.
– Kritikken som ble fremmet fra høringsinstansene, vil også ramme dette forslaget. Venstre kommer ikke til å stemme for det når det blir fremmet for Stortinget, sier Venstres justispolitiske talskvinne, Iselin Nybø.
Vil unngå «grupperabatt»
Regjeringen foreslår samtidig at fornaermede i straffesaken skal kunne kreve oppreisning fra hver enkelt gjerningsmann når krenkelse er begått av flere i fellesskap, for eksempel ved gruppevoldtekt. Regjeringen vil endre lovverket slik at man unngår at gjerningspersoner blir ansvarlige for et lavere beløp ved å handle sammen med andre.
– Det er urimelig at gjerningspersoner som går sammen om en voldtekt, får en økonomisk fordel. Med dette forslaget unngår vi det, sier Amundsen. NTB
Per-Willy Amundsen (Frp), justisog beredskapsminister