– Bergen er mer en kulturby enn Oslo er
Mannen med streken er blitt interessant for de unge igjen. I sitt 79. år er den internasjonalt anerkjente kunstneren Jan Groth årets festspillkunstner.
– Jeg er en gammel løve som ble en gretten gammel huskatt.
Jan Groth er blitt 78 år, men det er ingenting ved den internasjonalt anerkjente kunstneren som minner om en bedagelig katt.
– Jeg er blitt en ung løve igjen, sier han med et smil.
Bak lukkede dører i Bergen Kunsthall er det hektisk. To store, svarte skulpturer skal reises, men først må kunstneren selv sjekke om de står på riktig sted.
«Mannen med streken», er han blitt kalt. Det minimalistiske uttrykket, svart strek mot hvit bakgrunn eller hvit strek mot svart bakgrunn – streken i dialog med flaten – er blitt hans varemerke.
– Folk sier det er modig, med det lille på det store.
Kulturbyen Bergen
«Jan Groth? Men han har vel vaert festspillkunstner før?» Akkurat dét spørsmålet var det mange som stilte seg i august i fjor, da det ble kjent at Groth skulle få oppdraget. Men det har han altså ikke.
I 1974 hadde han riktignok en stor utstilling i Bergen, men det var altså ikke den høythengende Festspillutstillingen.
– Det var annerledes her da. Jeg har inntrykk av at publikumet var mer aldersbetinget. Nå virker det som det er et yngre publikum.
Bergen Kunsthall (som da het Bergen kunstforening) var ikke like internasjonal da, konkluderer han, før han, tilsynelatende utilsiktet, kommer med en av de sterkeste komplimenter en utenbysfra kan komme med:
– Bergen er mer en kulturby enn Oslo er. Og det er primaert på grunn av Bergen Kunsthall.
«Du er en svane, Jan»
Han ble født i Stavanger i 1938, av en «traust og konservativ» rektorfar og dansk-fransk mor.
– De var opptatt av yngstesønnen. Far åpnet vinduet, bokstavelig talt, og sa: «Jeg tror ikke du er noen grim elling. Jeg tror du er en svane.»
Da Jan Groth var 17, flyttet han til København, hvor han arbeidet i bokhandel.
– Men det brant så sterkt i meg.
Om nettene malte han, om dagen var han på jobb. Til slutt ringte frøken Bull, som han bodde hos, hjem til familien Groth og spurte om de ikke kunne sende sønnen på kunstnerskole i stedet, for han var oppe hele natten for å male. Og så ble det sånn.
Senere ble det Amsterdam så New York, med jevnlige turer hjem til hyttetunet i Dagali i Hallingdal. Gjennombruddet som kunstner kom i New York i 1972, da han stilte ut på Betty Parsons Gallery. I dag bor han i Oslo.
De unge, plutselig?
Han er en uvanlig mann, Jan Groth. Både en løve og en huskatt, en mann som foretrekker stillhet og en mann som har bodd store deler av sitt liv i storbyen New York. En mann som liker eksiltilvaerelsen, og en mann som takker ja til å bli laerer på New York School of Visual Arts. Han er et ansikt med alvor og intensitet, og han er tusen små smilerynker samtidig.
– Saerlig de yngre generasjoner er blitt opptatt av det jeg gjør. Det er kommet en utvidet dialog som de yngre har brakt inn.
I september 2016 stilte han ut i Stockholm sammen med fjorårets festspillkunstner, Fredrik Vaerslev, og Matias Faldbakken.
At han plutselig får oppmerksomhet av yngre kunstnere overrasker ham.
I stillheten formuleres verket
Groths snart 50 år lange kunstkarriere startet med maleri, men det måtte han legge vekk. Han sølte for mye. Så kom teppene, tegningene, skulpturene og nå også veggtegningene.
Folk er gjerne overrasket over hvor stringent han er, hvor tro han har vaert mot sitt uttrykk gjennom kunstnerskapet, forteller han.