Nødnett trenger nødhjelp
Deler av nødetatenes kommunikasjonssystem har så store mangler at helsevesenets egne IKT-folk har brukt 2000 timer på feilretting av én programvareversjon.
Høsten 2015 ble det nye kommunikasjonssystemet for nødetatene formelt ferdigstilt etter en utbygging som var preget av forsinkelser, kostnadsoverskridelser og mye støy. Siden har politifolk, brannvesen og ansatte i helsetjenestene tatt i bruk det såkalte Nødnett, som utgjør den største statlige IKT-investeringen i norsk historie.
Sterk kritikk
Nå kommer helsevesenets egen driftsorganisasjon for Nødnett med sterk kritikk av leverandøren, viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i.
Helsevesenets IKT-folk mener systemets 174 kommunikasjonssentraler, som skal håndtere koordineringen av nødtelefoner og ambulanseog helsearbeidet ved AMK-sentraler, akuttmottak og legevakter, er preget av en rekke problemer:
Helsevesenet må bruke «betydelige ressurser» på å håndtere mengden feil som rapporteres inn fra brukerne.
Kvaliteten på det som er levert er så svak at helsevesenets egne IKT-folk har brukt 2000 arbeidstimer bare for å teste én programvareversjon av systemet.
Feilrettinger tar opp mot to år.
– Det er ikke godt nok, og vi må finne en måte å løse dette på, sier administrerende direktør Lars Erik Tandsaether i Helsetjenestens driftsorganisasjon for Nødnett (HDO).
«Ikke akseptabelt»
Motorola Solutions har hovedansvaret for å levere og drifte Nødnett-systemet gjennom en kontrakt som har en verdi på rundt fire milliarder.
Frem til mars var det Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) som fulgte opp kontrakten med Motorola Solutions på vegne av staten. Direktoratet ble høsten 2016 besluttet nedlagt. Ansatte og ansvaret for Nødnett-oppfølgningen ble nylig overført til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Motorola Solutions norske direktør Dagfinn Sjøvik var frem til våren 2016 en del av toppledelsen i Direktoratet for nødkommunikasjon. Han ønsker ikke å gå inn i kritikken som rettet mot leverandøren.