Når du bikker 58 år, blir arbeidsgivere til og med skeptiske til å kalle deg inn på intervju
Arbeidsledigheten blant de over 50 år er den som relativt øker mest i Hordaland. Arbeidsgivere er tydelig usikre på å ansette seniorene.
– Det siste jeg gjorde på min gamle arbeidsplass var å tømme bedriftens datahaller. Det var en liten sorg. Hallene jeg hadde vaert med på å bygge opp var brått tomme, sier Gerd Akse Nordkvist (62).
Etter 40 år i IT-bransjen, ble Nordkvist oppsagt i oktober. Noen av kundene til bedriften hun jobbet for valgte andre itleverandører og serverløsninger og stillingen hennes ble avviklet. Nå er hun arbeidssøkende.
– Jeg ble verken rasende eller deprimert, men jeg husket jeg tenkte «ja ja, så var det min tur». De siste ti årene hadde jeg jo sett én etter én av kollegene mine forsvinne ut døren.
For Nordkvist ble oppsigelsen et lukket kapittel. Hun nektet å gi opp arbeidslivet, og etter en kortere ferie i Danmark startet hun jakten på en ny jobb.
Økende ledighet
e62-år gamle Nordkvist representerer den delen av arbeidsledigheten som relativt øker mest: De over 50, med høy kompetanse, men som ufrivillig mister jobben.
– Jeg kan fremdeles bidra i samfunnet og vil ut igjen i arbeidslivet. Det var lettere sagt enn gjort, og vi er mange som spør oss selv om hvorfor en del arbeidsgivere tilsynelatende ikke lenger har bruk for oss seniorer, sier Nordkvist.
Nordkvist er likevel glad at hun var fylt 62 da hun ble oppsagt. Dersom hun absolutt ikke finner en jobb, kan hun førtidspensjonere seg.
– Å pensjonere seg er likevel uaktuelt. Mange i min situasjon, men yngre, er bekymret for hva de skal gjøre når dagpengene fra Nav tar slutt og det står der uten jobb. Hva med dem som er 58 år og ikke har en ektefelle som kan forsørge seg? Hvem kan leve på oppsparte midler i fire år? spør hun.
Skeptiske til de eldre
– Arbeidsmarkedet i dag ser helt annerledes ut enn for bare fem år siden. Økonomien og digitaliseringen gir andre utgangspunkt, og eldre arbeidstakere ønsker å stå lenger i jobb.
Det sier Olav Eikemo, seniorrådgiver for Senter for seniorpolitikk.
– Ser man bort fra Vestlandet, er sysselsettingen stort sett høy, men arbeidsledigheten blant seniorene er dessverre økende.
Hvert år gjennomføres Ipsos «Norsk seniorpolitisk barometer», for å kartlegge holdninger til seniorer blant yrkesaktive og ledere i arbeidslivet.
– Det er en reell skepsis blant ledere til å ansette eldre arbeidstakere, og mange velger «ungt» fremfor «gammelt». Populariteten til eldre og seniorer har steget litt siden 2003, men det er fremdeles en vei å gå, sier Eikemo.
Gjennom Nav deltar Nordkvist på «Jobbklubb for 55+» på Treider fagskole. Felles for deltakerne er lang arbeidserfaring, høy kompetanse og at de til sammen har søkt på flere hundre jobber.
Kampklare og villige
– Det er ingen her som føler seg klare for å forlate arbeidslivet. Vi søker jobber vi vet vi er kvalifisert til, men blir ikke engang innkalt til intervju ... Da må vi spørre hva det er som er galt med oss, sier Nordkvist.
Deltakerne i klasserommet nikker enig. En mann i slutten av femtiårene på bakerste rad rekker hånden i vaeret:
– De fleste utlyste stillinger ber om lang erfaring og høy utdanning. Hvordan er dette mulig dersom man ikke har nådd en viss alder?
– Jeg fikk høre at de var redd jeg ikke kunne stå lenge nok i stillingen. Jeg har over seks år igjen til vanlig pensjonsalder! sier en annen.
– Vi er ferdige med barn, har lang erfaring, stort nettverk, kunnskapsbase og er lojale. At samfunnet ikke skjønner at det er å kaste ressurser ut av vinduet med å ha oss her, er for meg et mysterium, sier en kvinne i midten av femtiårene.
Nøler med å kalle inn
– De som havner utenfor arbeidslivet i slutten av 50-årene har større risiko for å havne utenfor permanent. Vi mener dette skyldes gamle fordommer, sier seniorrådgiver Eikemo.
I seniorundersøkelsen mente 70 prosent av de spurte lederne at det ikke var utfordringer med å ha eldre arbeidstakere. Men undersøkelsen viser også at i det en arbeidssøker bikker 58,6 år, begynner lederne å nøle med å innkalle kvalifiserte søkere til intervju.
– Ledere er ikke skeptiske til egne seniorer, men kvier seg på å ansette en ny. De tror ikke seniorene klarer å stå lenge jobben, ikke tar til seg ny kunnskap og er lite mobile, sier Eikemo.
Han understreker at dette er «myter om lyter» og at alder i seg selv ikke gir svekkelse i de aller fleste jobber.
– Her finnes ingen «kvikk fiks», det er samfunnet som må endre holdning. Man må løfte blikket og innse at seniorer har langt mer å bidra med enn det man tror, sier Eikemo.
– Ser en endring
– Vi opplever et klart og tydelig signal fra våre bedrifter om at de har bruk for og syns det er viktig å beholde seniorene i arbeidslivet, sier rådgiver i Naeringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i Hordaland, AnnKristin Kristoffersen.
– En ting er likevel hva bedriftene sier og hva de gjør. Det er nok ingen tvil om at det henger igjen en del holdninger om at seniorene er mindre produktive eller mangler digital kompetanse, men dette vet vi jo er et bilde som ikke stemmer. Dagens 65-åring er langt sprekere, omstillingsdyktig og teknologisk enn en 65-åring for 20 år siden, understreker Kristoffersen.
Seniorundersøkelsen viste også at det er tydelige forskjeller mellom offentlig og privat sektor, der offentlig sektor i større grad har villet ansette eldre arbeidstakere.
– Vi ser at det skjer en holdningsendring hos bedriftene. Selv om denne endringen ikke skjer så hurtig, så går det riktig vei. Dessverre gjør nok gamle fordommer at enkelte bedrifter fortsatt er skeptiske til å ansette seniorer, sier Kristoffersen.
Populariteten til eldre og seniorer har steget litt siden 2003, men det er fremdeles en vei å gå. Olav Eikemo, seniorrådgiver for Senter for seniorpolitikk.