Når Bybanen blir en trussel
Fløen-beboer NOEN GANGER KAN en intens lykkefølelse komme over meg. Sånne øyeblikk er gode å lagre, ta frem og tenke på innimellom. Et sånt øyeblikk var en junidag for snart tre år siden. Huset jeg hadde gått og kikket på i mange år, var lagt ut for salg. Det var dyrere enn vi hadde råd til, men det ble vårt likevel.
Vaeret var nydelig. Parsellhagen blomstret. Jeg måtte klype meg selv i armen. Skulle vi virkelig få doblet kvadratmeterne i en bynaer leilighet og samtidig bo så landlig? Det var drømmehuset. Her kunne jentene bli tenåringer og ha sin egen lille avdeling i andre etasje. Jeg kunne fortsette å sykle til jobb, kino, korøvinger, kafébesøk og turer til byen.
ALLE DE ÅRENE jeg har syklet Fløenstien til jobb, har trafikken av gående, syklende, joggende, unge, gamle, barnevogner og hunder økt år for år. Om sommeren hender det at noen slår opp telt. Her møtes folk for å nyte en soldag på gresset, og i går observerte jeg to ungdommer som løp hylende ut i vannet fra en midlertidige flytebrygge. Det er liv og røre året rundt.
SNUR JEG MEG, ser jeg en kjempestor tomt. Den eier Jernbaneverket. De skal flytte. En eller annen gang før 2035. Ellers ville jo den egnet seg ypperlig til bybane. Men nei, her skal man bare ødelegge en hel park, mange hjem og et helt nabolag der Bybanen skal gå. Penger betyr ingenting. Det gjør visst ikke folk heller.
Jeg har hatt mange lykkelige dager i Fløen. Nå kjenner jeg meg helt maktesløs og føler stor sorg for det som er i ferd med å skje.
Vi mister ikke bare hjemmet vårt, men hele hverdagen vår. Jentene våre er urolige for hvor vi skal havne. Her har de vokst opp, laert å gå, sykle og sett hvordan poteter og jordbaer dyrkes. Vi kommer mest sannsynlig ikke til å ha råd til å flytte et sted med sykkelavstand til jobb. Jeg kommer aldri til å ha lyst til å naerme meg Fløen igjen hvis alt det vi har her ødelegges.
BYBANEN HAR DET TRAVELT med å få gjennomslag for en trase som vil ødelegge en hel liten bydel. Til sammenligning har diskusjonen om hvor godsterminalen skal ligge pågått i over 30 år. Det er litt rart, synes jeg, at det ikke haster like mye med å få frigitt en tomt som kunne vaert brukt til bybane og dermed spart folk for hjemmene sine, naturen for store ødeleggelser og hele nasjonen for penger. Med jernbaneverkets tomt kunne vi fått en miljø- og folkevennlig bybanetrasé gjennom Fløen til Haukeland.