Skogens svartedaud tek knekken på aska
I snart åtte generasjonar har formaninga vore den same: Ta vare på denne aska! No hjelper ingenting lenger. Askedøden herjar.
Henning Haukeland fortvilar. At han skulle vera den som ikkje lenger klarer å ta vare på det gamle tuntreet, er vondt å akseptera. Men gartnaren frå Søreide kjenner på eit irrasjonelt ansvar. Mot sjukdomen som trugar med å ta livet av all ask, kjempar sjølv dei mest ihuga til fånyttes. Askeskotsjuka feiar over skogane som ein floraens svartedauden. – Det er trist og vemodig, seier Haukeland.
60 prosenborte i Litauen
I 25 år dreiv han gartneri. Hagebruk er faget hans. Inntil dei stolte, fleire hundre år gamle trea kjenner han seg liten og forgjengeleg. Han skulle så gjerne ha gjort noko for å syta for at dei framleis kan stå. Men mot askeskotsjuka hjelper korkje vilje eller fagkompetanse. Dei gamle kjempene står for fall.
– Vi har ingen garanti. I ein urskog i Polen har 80 prosent av asketrea dødd i løpet av 25 år. Danske og svenske undersøkingar viser at berre ein liten del av trea er resistente mot sjukdomen, og vi må diverre forvente høg dødelegheit også i Noreg, seier Fride Høistad Schei, forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi.
Asiatisk sopp
Det er ein asiatisk sopp, tilfeldig innført til Polen med plantemateriale i byrjinga av 90-talet, som har sett askepopulasjonen i heile Europa på spel. Soppen fører til sjukdom i Asia også, men der finn ein ikkje vår ask, og slektningane taklar soppen godt. Her i Europa har han vist seg å vera fatal. Soppen invaderer treet og hindrar vasstransporten opp i treet og ut til greinene. Fleire og fleire asketre står no med tørre og bladlause greiner som sprikar mot sky. Dei fleste av dei kjem truleg til å døy, sjølv om det ifølgje forskaren finst døme på tre som overlever og får nye greiner.
– Det kan ta ti år og meir frå eit tre blir smitta, til det døyr. Det må gjerne fleire angrep til