Henrik (20) fikk plass på studiet med den hardeste konkurransen
Seks studieplasser og 130 på venteliste. Konkurransen om å komme inn på den nye lektorutdanningen i historie ved UiB danket ut prestisjestudier som psykologi og medisin.
– Det kom litt overraskende at det var så mye konkurranse.
20 år gamle Henrik Meberg skal til høsten begynne på sin lektorutdanning i historie ved Universitetet i Bergen (UiB). Studiet er nytt av året og det ble kun opprettet seks studieplasser.
Samordna opptak publiserte onsdag sine søkertall for høyere utdanning, som viser at ingen studier ved UiB har flere førstevalgssøkere pr. studieplass.
Tidligere har profesjonsstudiet i psykologi vaert en fast gjenganger på toppen av en slik liste. I år er psykologistudiet henvist til andreplass. Søkertallene viser nemlig at hele 16,3 personer konkurrerte om hver av de seks studieplassene på den nye lektorutdanningen.
– Vi opplevde et behov for en laererutdanning i historie. Både fordi det er viktig for oss som institusjon å bygge opp skolens behov for fremtidig kompetanse og den satsingen som skjer i regi av Kunnskapsdepartementet, men også fordi studentene i blant annet religionsvitenskap og historie uttrykte et ønske om en lektorutdanning i historie, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.
– Gode jobbmuligheter
Meberg har allerede studert to år ved UiB. Rett fra videregående skole i Fredrikstad begynte han på det svaert krevende årsstudiet i psykologi.
– Det ble altfor krevende, med veldig mye konkurranse internt på studiet. Etter året var omme, bestemte jeg meg for å studere noe jeg har interesse for og valget falt på årsstudium i historie.
Herfra har historieinteressen ført ham videre til den ettertraktede lektorutdanningen. For Meberg har fremtidige jobbutsikter vaert en viktig motivasjonsfaktor i hans studievalg.
– Det er klart at yrket frister med tanke på etterspørselen det er etter laerere, som heller ikke vil minke med tiden. Det å vaere sikret en trygg jobb i fremtiden spiller en stor rolle. Dessuten har man mange ulike jobbmuligheter med en slik utdannelse, sier Meberg og legger til:
– Å ta en lektorutdanning med integrert PPU (praktiskpedagogisk utdanning, journ. anm.) i tillegg, tror jeg arbeidsgivere vil se på som et svaert målrettet valg. Det er grunnen til at jeg ville ta det fremfor en bachelor- og mastergrad.
Bekymret for mattekrav
Også på landsbasis gjør søkertallene til lektorutdanningene et byks. 12,6 prosent flere søkte disse studiene sammenlignet med fjoråret. Det er størst økning av samtlige studieretninger. Både utdanningene til grunnskoleog barneskolelaerer gjør det godt på landsbasis.
Det var på forhånd knyttet spenning til de skjerpede karakterkravene for å søke laererutdanningene. Etter at det ble innført krav om fire i matte for å søke grunnskolelaererstudiet stupte søkertallene i 2016. Den trenden ser ut til å ha stabilisert seg i år. Likevel bekymrer fagorganisasjonen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet seg for utviklingen. De skriver i en pressemelding at det i år er 486 studenter som har fått betinget opptak til grunnskolelaererog lektorutdanningen.
«Det betyr at de må bestå matematikkeksamen etter et forkurs på grunn av regjeringens innføring av karakterkrav i matematikk. Dette skaper usikkerhet om hvor mange studenter som endelig får plass», skriver Pedagogstudentene.
– I fjor var det dårlige erfaringer med dette forkurset og høy strykprosent. Vi er derfor spente på hvor mange som i år vil bestå eksamen og få opptak til utdanningen, sier leder Hedda Eia Vestad.
For lektorstudent Meberg venter nå en studiehverdag med mange utfordringer, men det gleder han seg til.
– Jeg er nesten ungdom selv ennå og husker godt hva som fungerer og ikke fungerer når man skal bli laert noe. Det er kanskje det jeg gleder meg mest til.