«Vi vant infokrigen mot Putin»
Opposisjonen i den hviterussiske hovedstaden mener de har klart å minske risikoen for «negative scenarioer» i den store militaerøvelsen som startet i går.
Med bare noen få hundre deltakere har demonstrasjonene i Hviterusslands hovedstad, Minsk, ikke gjort så mye ut av seg. Og det gjør de også sjeldent i et Hviterussland hvor man risikerer sin frihet, sin jobb og noen ganger også helsen om man tar til gatene i protest mot landets president, Aleksandr Lukasjenko.
Ikke desto mindre har manifestasjonene minimert risikoen for at Russland etterlater militaere styrker og utstyr i landet som en slags «myk annektering» av Hviterussland etter de to landenes felles militaere øvelse, Sapad 2017, som startet torsdag og varer til og med onsdag i neste uke. Det hevder hovedkraften bak demonstrasjonene, Mikalaj Statkjevitsj.
– Risikoen er der, men vi har redusert den betydelig, slik at sannsynligheten nå neppe er større enn fem–ti prosent. Vi har vunnet informasjonskrigen mot Putin, sier Statkjevitsj til Politiken.
Presser Putin
Han mener den nasjonale og internasjonale resonansen av de to demonstrasjonene i den hviterussiske hovedstaden 3. juli og 8. september har bidratt til å legge press både på landets president Lukasjenko, og på nabolandets president Putin.
Bekymring over øvelsen fra saerlig Hviterusslands Natonaboer, Polen og de baltiske landene, har dessuten tvunget Lukasjenko til å invitere Natoobservatører til øvelsen, i tillegg til et større medieoppbud.
– Vi har gitt Lukasjenko mulighet til å manøvrere litt når det gjelder Putin. Det er klart at dere ikke får se alt, kun det mest nødvendige. Men oppmerksomheten har minsket sannsynligheten for negative scenarioer, for provokasjoner og for at tropper og utstyr blir stående her etter øvelsen, sier Statkjevitsj, som har en fortid som oberstløytnant i den sovjetiske og senere den hviterussiske haeren.
12.700 eller 100.000?
Mikalaj Statkjevitsj er 61 år gammel og har i en årrekke vaert en av Hviterusslands ledende opposisjonspolitikere. Med et nasjonalistisk og vestligorientert utgangspunkt, har han kritisert Lukasjenko for å selge Hviterusslands suverenitet til Moskva gjennom sine 23 år ved makten.
To ganger har Statkjevitsj blitt nødt til å sone lengre fengselsstraffer som følge av sine protester mot regimet. Senest fra 2010 til 2015, etter det skandaleombruste presidentvalget i desember 2010, hvor Statkjevitsj var en av Lukasjenkos motkandidater, men ifølge de offisielle tallene kun fikk rundt en prosent av stemmene, mot 80 prosent til Lukasjenko.
Straffes jevnt og trutt
Statkjevitsj blir stadig idømt bøter og andre straffer med jevne mellomrom, ofte for markeringer og demonstrasjoner gjennomført uten regimets velsignelse. I august i år satt han i fengsel i fem dager som følge av en demonstrasjon i mars, og han har ennå ikke sonet en
15 dagers fengselsstraff som han ble idømt etter den første av demonstrasjonene mot den aktuelle militaerøvelsen.
Moskva og Minsk forsikrer at øvelsen kun er en helt vanlig militaerøvelse uten noen skumle hensikter, og at øvelsen ikke er saerlig stor, med 12.700 deltakende soldater. Det kan sammenlignes med den pågående svenske militaerøvelsen Aurora
17, som teller 21.500 soldater og hvor noen tusen av disse er soldater fra Nato-land som USA, Frankrike og Danmark.
Nato vurderer imidlertid at Sapad 2017 er en langt større øvelse enn hva de russiske og hviterussiske myndighetene gir uttrykk for. Polens forsvarsdepartement anslår at så mange som 100.000 russiske soldater har blitt mobilisert for denne og andre parallelle øvelser.
Lukasjenkos balansegang
Aleksandr Lukasjenko har i mange år forsøkt å balansere mellom Russland og Vesten. Han har saerlig distansert seg fra Moskva etter den russiske annekteringen av Krim og den russiske støtten til separatistene i det østlige Ukraina. Men til tross for noen knuter på tråden, har Putin ingen bedre forbundsfelle enn Lukasjenko. Derfor mener Artiom Agafonov, en prorussisk politiker i Minsk, at det ville vaert rart om Russland skulle etterlate russiske soldater og militaert utstyr i Hviterussland, i strid med Lukasjenkos ønsker.
– Den russiske ledelsen består ikke av idioter. Det ville vaert en svaert stor risiko. Man ville endt opp med et destabilisert territorium i Hviterussland, muligens med geriljagrupper. Hvorfor skulle man risikere det? Russland har verken politiske eller økonomiske interesser i det, sier Agafonov.
– Vil skremme Vesten
Motsatt mener Mikalaj Statkjevitsj at Lukasjenko har «solgt» landets selvstendighet til Moskva som gjengjeld for økonomisk støtte fra russerne, og at Lukasjenko vil føle seg tvunget til å tie om militaerøvelsen utvikler seg i en retning Lukasjenko ikke liker.
– Russland vil forberede krig mot andre av våre naboland på hviterussisk jord. Vi stiller kun territorium til rådighet. Den hviterussiske diktatoren har ingen mulighet for å hindre Russland i å gjennomføre provokasjoner fra vårt territorium – heller ikke krigshandlinger, sier Statkjevitsj.
Han tror ikke at militaerøvelsen er et skalkeskjul for å åpne en ny front mot Ukraina eller igangsette et angrep på Polen eller de baltiske landene, slik de mest alarmistiske kommentatorene har spådd. Derimot regner Statkjevitsj med at det vil forekomme krenkelser av nabolandenes luftrom, at styrker vil rykke helt frem mot grensene til både Ukraina og EU, og at det muligens vil gjennomføres simulerte angrep mot enkelte Nato-land.
– Putin og resten av den russiske eliten har en oppfatning av at Vesten, og fremfor alt Europa, består av ubesluttsomme, feige og egoistiske mennesker, som kun ønsker et lett og behagelig liv, og at de ikke står parat til å risikere noe som helst. Og at de vil gi etter om man skremmer dem. Derfor er denne øvelsen et ledd i Russlands hybridkrig. Den blir brukt til å skremme Vesten, sier Statkjevitsj.