Du syndige barn
Det er nok nå. Jeg orker ikke flere barnebøker som gir barn ansvar for å reparere en skadd voksenverden.
SELV LURER JEG PÅ hva Pettersen egentlig vil i sin første bok for barn. Det kan godt hende det fins barn som trenger å bli minnet om at du verken blir lykkelig av å skaffe deg skinnjakke eller tiara. Overdrivelsene kan dessuten ha fin komisk effekt.
En gjennomsnittlig leser vil nok likevel kunne savne litt mer ytre drama – action – der inni boblen. Selv blir jeg helt matt av det indre dramaet. Kine blir konfrontert med alle sine synder. Alle.
«Alt ble feil. Alltid. Og nå var det altså hun som vippet hele kloden ut av balanse, smeltet polene og druknet verden. Alle kom til å dø, og hun ville bli den eneste igjen på jorda. Et gjenferd som svevde rundt, trygg i ei boble, mens alle andre forsvant rundt henne.»
Tro ikke at Pettersen har tenkt å lette Kines dårlige samvittighet. I god buddhistisk ånd kommer befrielsen gjennom å ønske seg ingenting. Resten av romanen er en sammenhengende botsøvelse i mer kristen tradisjon.
JEG TROR IKKE at barn flest har noe imot å modnes gjennom litteratur, men her er det som om forfatteren bare later som om hun er på lesernes parti.
Kine gjennomgår en formidabel utvikling. Siden hun selv har et og annet på samvittigheten, kan hun ikke forlange for mye av andre. Hun blir medgjørlig og raus. Jo da, det er bedre å vaere medfølende og snill enn egoistisk og sur.
Men barn og voksne har langt fra like mye makt. Da kan de heller ikke ha like mye ansvar. Like fullt innser Kine at hun ikke egentlig har noen grunn til å føle seg undertrykt. Lykken er å ta ansvar for fellesskapet og gjøre alle glade. Som et veltilpasset idealmenneske.
JEG HÅPER Pettersen heller fortsetter korstoget for en bedre verden i en roman for voksne – gjerne spesialskrevet for finanseliten.
Lestips: Marius Emanuelsens artikkel «Snille og slemme barn» på www.kulturradet.no: «Der barna i barnelitteraturen ved forrige århundreskifte kunne mobbe laereren sin til døde uten at verden gikk under, blir de i dag satt til å helbrede en skadet voksenverden.»