Transkraniell magnetisk stimulering (TMS)
har vaert å rekruttere pasienter som vil drive språktrening – og samtidig få hjernestimulering i opptil to timer mange dager i strekk, når forskerne ikke kan garantere effekt.
Stimulere eller dempe
Talevanskene kan behandles enten ved å stimulere områdene rundt det skadde språksenteret, som vanligvis ligger i venstre hjernehalvdel. Eller ved å dempe høyre hjernehalvdel som for sterkt prøver å kompensere for skaden.
Spolen på pasientens hode lager et kortvarig magnetisk felt som går uhindret gjennom skallebeinet.
Sammen med Rehabiliteringsklinikken har Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved UiB søkt Helse Vest og Forskningsrådet om penger til å prøve teknikken på afasipasienter.
Deler av pengene er tenkt brukt til å kjøpe en TMS-maskin til klinikken på Nordås.
Behandler depresjon
I dag har Universitetet en slik maskin stående i niende etasje på BBB-bygget bak Haukeland sykehus. I tillegg har Haukeland en tilsvarende maskin på Sandviken sykehus, der magnetisk hjernestimulering gis til pasienter med depresjon, som ikke responderer på medikamenter.
Av disse blir to tredeler bedre av hjernestimulering, ifølge Hirnstein.
– Hva bruker dere ellers dette apparatet til?
– Det har i hovedsak tre bruksområder. Ved siden av å behandle depresjon, brukes apparatet til å forske på hjernen og hjelpe legene å diagnostisere. For eksempel kan hjernekirurger med dette apparatet ganske presist påvise hvilke deler av hjernen som er påvirket av en hjernesvulst, uten at de trenger å åpne skallen på pasienten, forklarer Hirnstein.
Så plasserer Hirnstein spolen på hodet sitt igjen for å vise effekten på språksenteret.
Langsomt ramser han opp alfabetet. Idet Hirnstein kommer til E, trykker jeg på knappen og oppramsingen skyter fart.
– F, G, H, detter det ut av ham i et helt annet tempo.
– Der ser dere, det virker og det gjør ikke vondt, sier Hirnstein med et smil.