Sykkeltalentet fra Chile fikk VMtur etter kronerulling. Nå bor han hos et eldre ektepar i Bergen.
– Jeg må lage laks, pasta, salat og så må han ha granola. Det er helt utrolig hvor mye syklister spiser, og jeg har bare én på besøk. Tenk på hotellene!
66 år gamle Rosa Quijada farter rundt på det lille kjøkkenet i Sandviken, hvor det dufter som på en god søramerikansk restaurant. Sausen putrer i kjelene, laksen bakes i ovnen og pastaen ligger avsilt i dørslaget.
Vanligvis lager den driftige damen bare mat til seg og sin mann Gregono Maldonado, men denne uken har det norskchilenske paret gjester som krever sitt. Den 17 år gamle syklisten Ignacio Espinoza Ibarra og hans trener Arturo Corvalan har dratt helt fra Chile til Bergen, hvor førstnevnte skal delta i juniorklassen under sykkel-VM.
For en måned siden var ikke den deltakelsen selvsagt.
Kronglete vei
Selv om Ibarra ble kvalifisert for mesterskapet gjennom gode resultater i nasjonale ritt, ble han utelatt fra den chilenske troppen som skulle dra sammen til mesterskapet.
For en ung gutt fra et fattig strøk, som aldri har vaert utenfor Chiles landegrenser før, virket VM-deltakelse dermed naermest umulig. Å bo på hotell i Norge hadde han ikke råd til, og i hvert fall ikke flyreisen.
Situasjonen opprørte innbyggerne i den fattige, chilenske landsbyen. Med et håp om å få byens største sykkeltalent til VM, startet de en innsamlingsaksjon for å gi ham flybilletter.
Deretter tok landsbyens ordfører kontakt med den chilenske ambassaden i Oslo, som igjen kontaktet Rosa Quijada i Bergen.
– De sa at de trengte hjelp. Først spurte de om penger, men da måtte jeg si «beklager, det har jeg ikke». Men jeg sa at de gjerne kunne få bo og spise hos meg, sier 66-åringen.
Det var det ambassaden ville høre.
Bedre enn hotell
Mens dampen står fra kjelene på kjøkkenet, sitter Ibarra i stuen med sin trener og resten av Quijada-Maldonado-familien.
– Det er faktisk bedre å bo her enn på hotell. Her får jeg trene når jeg vil, spise den maten jeg vil og bare gjøre som jeg vil. Jeg trenger ikke å følge et opplegg, sier Ibarra, som aldri har vaert i Europa før.
– Det er utrolig vakkert her. Selv om jeg ennå ikke har sett hele Bergen eller hele Norge, så er dette et eventyr for meg, sier han.
Lørdag kommer hans lagkamerater og resten av det chilenske forbundet til VM-byen. De skal bo et annet sted, antakelig ikke på en madrass i en liten leilighet i Sandviken.
– Forbundet er ikke samkjørte nok til at vi gjør alt i fellesskap. Når de kommer til Bergen, skal vi nok møtes og trene sammen, men jeg har ikke snakket med dem ennå, forklarer 17-åringen. – Synes du det er kjipt?
– Det spiller ingen rolle. Jeg må gjøre jobben alene, uansett.
– Stort
Men helt alene er han ikke. Trener Corvalan følger ham tett, og i Bergen har han allerede rukket å få gode venner.
– For oss har det vaert viktig å ta imot ham på en varm og kjaerlig måte. Vi har jo selv opplevd å komme til et nytt og ukjent land fra en helt annen kultur, så vi vet hvordan han har det, sier Sebastian Maldonado, og legger til:
– Det er stort å ha ham på besøk. Vi kan snakke om situasjonen i Chile, mimre litt og samtidig opplyse ham om Norge.
For Rosa Quijada er det nesten som å ha en ekstra sønn i huset.
– Han er en veldig snill og stille gutt. Jeg skjønner jo det, for alt er jo nytt for ham, sier 66-åringen.
Det var aldri noen tvil om at hun skulle hjelpe.
– Dette er jo hans sjanse. Den eneste han har, sier Quijada. – Og du, gleder du deg til VM? – Når verden står stille, hjelper det ikke å klage. Dette er noe som skjer bare en gang i livet, en skikkelig folkefest. Jeg koser meg!