Eirin Eikefjord

I dag faller dommen i Eirik Jensen-saken. Den har en haug med indisier, få harde bevis og en drøy påstand.

IRONISK NOK VAR det Eirik Jensen som fikk i oppdrag å formalisere oslopolitiets instruks for håndtering av informanter. «En kilde kan under ingen omstendighet tillates å begå straffbare handlinger», står det der. Jensen var en utradisjonell spaner med elastiske metoder og litt for tette bånd til kriminelle. Et hår i suppen, sier han selv. Men fikk han narkopenger for å hjelpe Gjermund Cappelen å smugle tonnevis med hasj?

Mandag formiddag kommer en slags fasit. Da faller dommen i Oslo tingrett.

SPESIALENHETEN FOR POLITISAKER – som har ført saken mot Eirik Jensen – har brukt mye tid på å bryte ned bildet av en dedikert og lojal helt. Under prosedyren tegnet de et bilde av en sviker som solgte politisjelen sin for dyre klokker og fliser på badet.

Spesialenheten finner bare én naturlig forklaring på Eirik Jensens kryptiske tekstmeldinger: Han var drevet av penger. Informantforholdet var bare en dekkhistorie.

– DU, GJERMUND, er du en lystløgner, spurte forsvarer John Christian Elden under utspørringen av Gjermund Cappelen.

Siden første rettsdag har Jensens forsvarerteam hamret løs på troverdigheten til kronvitnet Cappelen – med god grunn.

Mye av tiltalen mot Jensen hviler på Cappelens forklaring om at han fikk 500 kroner pr. kilo hasj for å beskytte hasjimperiet mot plagsom innblanding.

Men Cappelen oser skurk. Han har vaert yrkeskriminell siden han droppet ut av videregående. Han ble tatt med et gedigent hasjdepot i garasjen. Cappelen har alt å vinne på å si at det var Jensen som jobbet for ham, og ikke omvendt. Kriminelle miljøer er strenge med tystere, og en solid strafferabatt er det eneste som kan mildne Cappelens narkostraff.

BADET OG KLOKKENE er Spesialenhetens mest håndfaste bevis mot Jensen. Kvitteringen for badet har Cappelens fingeravtrykk. Jensen har innrømmet at han fikk en Tag Heuer-klokke til 17.000 kroner. Korrupsjonen er fullbyrdet, mener aktor Kristine Schilling.

Tekstmeldingene i såkalt «blomsterspråk» er mer diffuse. Fraser som «en mann i grøfta» og «feriemodus over hele linja» er unektelig mistenkelige, men Spesialenheten har ikke påvist noen direkte sammenheng mellom konkrete innførsler og serien av SMS-er.

De mener det er unødvendig, fordi meldingene uansett har styrket Cappelens forbryterske forsett, og fordi retten må se det store bildet.

DET STORE BILDET er fullt av mistenkelige forhold: Jensen hadde et påfallende høyt kontantforbruk. Da Cappelen ble tatt, stanset pengestrømmen. Det skjedde først da etterforskningen skiftet politidistrikt og Jensen ble holdt utenfor.

– Det var en gang. Det er slik forklaringen til Cappelen burde blitt innledet, sa advokat John Christian Elden da han startet forsvarstalen for Jensen i retten.

Det eneste som er påvist av pengestrøm, er en konvolutt med 30.000 kroner. Jensen hadde ikke mulighet til å påvirke grensekontrollene. Det kom meldinger uten innførsler, og innførsler uten meldinger. Dessuten må det tvilsomme tolkninger til for å legge noen mening i SMS-ene, mener forsvarerne.

– Nå må retten lande denne saken ved å si at eventyret er ute, konkluderte Elden.

DOMMERNE SKAL TA STILLING til to versjoner av samme eventyr. Det er ikke jussen som er komplisert i Jensen-saken. Det er faktum.

Kampen om faktum i en straffesak handler faktisk mye om historiefortelling, ifølge jussprofessor Eivind Kolflaath, som har skrevet bok om bevisbedømmelse i praksis.

– En god fortelling, er en fortelling uten løse tråder. Psykologisk vil alle – også dommere – lete etter en sammenheng i historien, sa Kolflaath under et foredrag for forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Har forklaringen logiske brister? Er noe ullent og uklart? Da er det ofte noe som ikke stemmer.

Dommerne må utelukke at tiltalte er uskyldig. «Det må vaere noe med bevismaterialet som blir vanskelig å forklare på en realistisk måte hvis tiltalte er uskyldig», skriver Kolflaath i artikkelen «En metode for bevisbedømmelsen i straffesaker».

DET KAN VIRKE som de har lest Kolflaaths bevisteori hos Spesialenheten for politisaker.

Under prosedyren terpet aktorene på at det kun finnes én plausibel forklaring: Jensen forsynte seg av narkopenger.

Jensens versjon er utrolig og usannsynlig. Han har tilpasset og endret sin historie, mener Spesialenheten. Den hyperkriminelle Cappelen, derimot, har holdt seg til samme versjon hele tiden – og den har stort sett stemt overens med etterforskningen.

SPESIALENHETEN GIKK SKYHØYT på banen og ba om 21 års fengsel for Jensen da rettssaken ble avsluttet i mai. Det er en drøy påstand. Interessant nok gir korrupsjonen – som kanskje er det groveste tillitsbruddet en politimann kan begå t– maks ti års fengsel. Det er medvirkning til narkotikainnførsel som kan jekke opp straffen til lovens strengeste.

Uansett om Jensen er skyldig eller ikke, er det eventyrlig strengt.