Forbud mot lokkepriser kan gi deg billigere mat
Dagligvarekjedenes lokketilbud er så gode at de selger varene med tap. Det gjør at de må øke prisen på andre matvarer.
– Jeg synes ikke noe om at matkjedene opererer sånn, sier Theo Koritzinsky, som handler inn for helgen i dagligvarebutikken Coop Mega på Bislett.
Han er opptatt av pris, men enda mer opptatt av dyrevelferd.
– Jeg pleier å velge de litt dyrere variantene når jeg handler kjøtt, men jeg er ikke alltid like flink til å sjekke hvordan kjøttet er produsert. Jeg er opptatt av dyrevelferd, så jeg prøver å unngå billig kjøtt. Det er provoserende at det jeg betaler ekstra for dyrere kjøtt på en måte sponser det billige kjøttet, sier Koritzinsky. Kryssubsidiering
Mye kryssubsidiering
Daglig leder Roy Snapa i nettmatsatsingen Handleriet.no blir også provosert.
Han har drevet både Ica-, Bunnpris- og Coop-butikk i sin tid, og har dermed vaert på innsiden av alle de tre store kjedegrupperingene i dagligvarebransjen.
Han er svaert kritisk til at kjedene selger enkelte varer til en lavere pris enn innkjøpsprisen, altså med tap. Tapet hentes inn ved å øke prispåslaget på andre varer. Dette kalles kryssubsidiering i bransjen.
– Kryssubsidiering er det mye av i Norge. Det gjør det vanskelig for oss og alle andre som satser på noe annet enn bare lave priser. For eksempel utvalg, kvalitet, økologi eller lokalmat, sier Snapa.
Stor prisforskjell på kylling
Ta en kyllingfilet fra en stor produsent i Norge. Anslagsvis selges denne til grossisten (Asko, Coop eller Rema) for rundt 100 kr/kg. Butikkene kjøper varen av grossisten for rundt 140 kr/kg.
Imidlertid er det så stor priskonkurranse på kyllingfilet, at butikkene velger å selge denne til deg og meg for rundt 120 kr/ kg, et tap på mellom 10–15 prosent.
Butikkene taper da 20 kr/kg på kyllingfileten. Disse pengene blir kjøpmannen nødt til å hente inn fra andre varer, enten i samme kategori eller i en annen del av butikken.
Snapa mener dette tapet tas inn på andre kyllingprodukter. Her ser han at kyllingfileten fra en mindre produsent, som markedsfører seg som økologisk, frittgående eller tilsvarende, blir skadelidende:
Produsenten selger fileten til grossisten for 180–200 kr/kg. Grossisten selger varen med et påslag. Butikken setter prisen videre opp og selger fileten til forbrukeren for pluss minus 300 kr/kg.
Dermed ender
forskjellen mellom de to kyllingfiletene på 140–180 kr/kg.
Mange forbrukere synes dette prisgapet er for stort og velger bort den dyreste kyllingen til fordel for den som er lavest priset.
– Ekstremt prisjag
– Den økologiske kyllingen er et godt eksempel på at det ekstreme prisjaget gjør at prisforskjellen mellom varer fra store, nasjonale aktører i sterk konkurranse og mindre aktører blir for stor. Her går det ut over det mange definerer som kvalitetsprodukter, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.
Den endelige prisen ut til forbruker er det butikkjedene som styrer, ikke grossisten. For en kjede kan det vaere lønnsomt å selge en vare med tap, dersom det trekker mange kunder til butikk.
– Vi selger ofte varer med tap fordi det er knallhard konkurranse om enkelte produkter. Andre produkter blir liggende på et riktigere prisnivå, sier Friis.
Forbud mot lokkepriser
I oppstartsperioden kan han ta seg råd til å selge enkelte viktige produkter med tap, men på sikt har de ikke økonomiske muskler til å gjøre det. Dette er varer forbrukerne handler ofte, og da blir regningen for en liten bedrift for stor, de har også for få andre produkter å fordele et slikt tap på.
Derfor vil han ha et forbud mot lokkepriser.
– Det ville gitt forbrukerne billigere mat av høyere kvalitet og større utvalg. Den billigste kyllingen ville blitt litt dyrere, men det som vi i dag tenker på som gourmet-kylling, ville blitt billigere, sier Snapa.
Bleier og Grandiosa
Aftenposten har snakket med flere aktører i bransjen som forklarer at kryssubsidiering skjer i alle kategorier, og med flere typer varer. Vi har forelagt regnestykket for andre aktører i bransjen, og de bekrefter prisbildet. Prisene forhandles for hver enkelt, og ingen har innsyn i andres priser.
Blant de mest kjente er bleier, kjøttdeig, Grandiosa og enkelte typer ost. Gildes kokte skinke (110 gram) er også blant tapsvarene.
I frukt- og grønnsaksdisken er det bananer og brokkoli som oftest selges med tap, eller mindre marginer. I tillegg er Bergens fiskesuppe fra Toro en av varene kjedene stort sett taper penger på.
Laksefilet 500 gram, Findus kystens fiskegrateng, Pepsi Max, Gilde grillpølser, Bremykt og Tine Naturell yoghurt nevnes også som varer kjøpmennene ikke tjener penger på.
Hvor disse tapene blir hentet inn, varierer, men ofte legges det litt ekstra på de varene hvor forbrukerne ikke er så prisbevisste, eller hvor man har en forventning om at prisene skal vaere høyere.
Vi selger ofte varer med tap fordi det er knallhard konkurranse om enkelte produkter. Andre produkter blir liggende på et riktigere prisnivå.
Bjørn Takle Friis, kommunikasjonsdirektør i Coop
– Forbrukerne vil tape
Asko svarer i en e-post via direktør for samfunnskontakt Bård Gultvedt at de ikke har troen på en slik regelendring.
– Vi mener et slikt forbud vil innebaere at det legges begrensninger på hvor hardt kjedene kan konkurrere om kundene. Vi tror derfor det først og fremst er kundene som vil tape på et slikt forbud, skriver Gultvedt.
– Vi ser utfordringen i denne situasjonen, men har ikke konkludert med at et forbud er riktig virkemiddel, sier direktør for mat i Forbrukerrådet Gunstein Instefjord.
Han mener et slikt forbud vil vaere krevende å regulere.
– Generelt oppfordrer vi til å fokusere på prisen for hele handlekurven, sier han.