Opprykk til A-klassen
Marit Voldsaeter er den beste ringevikaren du aldri fikk. Og i alle fall den morsomste.
til alle skolens vrangsider og paradokser, på kontant fyllingsdalsk. litt tid som elev. Marit’n er dagens vikar, med kun et kateter, tavle og enkle effekter.
Hun er sjenerøs med selvironien, og hintene til hennes egen karriere med «Kvinner på randen» og bunnløse fascinasjon for Azar Karadas, krydrer forestillingen og gir den et fint personlig preg. Ikke minst de drepende telefonsamtalene med «Min mor og di».
Balansen mellom det subtile tilbakeskuende og den fysiske humoren er krevende, men forestillingen er smart sammenskrudd – som en skoledag av det skeive slaget. Her spares det mest hysteriske til slutt.
en fin, rød tråd her. Fascinasjonen for kunnskap i alle sin bisarre form løper gjennom alle showets sekvenser, som en påminner om hvor herlig skolelivet tross alt kunne vaere, den gangen nysgjerrighet var en dyd.
Alvoret har også en plass. Voldsaeters satire over krangelen om K’en i KRLE-faget er kvass og presis. Den viser hvor lattervekkende det kan vaere når politisk prestisje trumfer sunt skolevett.
pedagoger, timevikarer og alle som en gang har gått på skole, kan ha godt av en times terapi hos Frøken Voldsaeter.
Showet er i bunn og grunn en varm supportersang til alle som driver og oppdrar og tar vare på ungene våre mesteparten av dagene, og laerer dem de underligste, nyttigste og nødvendigste ting i verden.
Ikke rart hun er takknemlig overfor alle som forsøkte. De er helter, alle sammen.