Facebooks Frankenstein
Som daglig leder i en teknologibedrift ser jeg på konsekvensene av «Frankenstein-teknologien» med frydblandet frykt.
Daglig leder, Wide Assessment AS, et softwareselskap innen IT-rekruttering mer personlige faktorer i ansettelser. Teknologien brukes blant annet til å analysere sosiale medier og matche dette mot hva kunden anser som gode egenskaper. Vi mener at det er svaert uheldig for samfunnet å kategorisere mennesker etter slike kriterier.
Historisk sett har arbeidsgivere foretrukket hvite, utadvendte, attraktive menn(esker). Dette er egenskaper som er helt betydningsløse for veldig mange yrker, og vi bør ikke tvinge hjerner som potensielt kan løse problemer som krig, klima og kreft gjennom et system som siler dem ut på irrelevante sosiale krav. Som følge av vår egen uvitenhet om hva vi trenger, står vi fortsatt i fare for å bruke banebrytende teknologi til å bevege oss i mindre produktive retninger.
PÅVIRKNINGEN KUNSTIG intelligens vil ha på arbeidsmarkedet, er derimot den mest omdiskuterte effekten. Den intelligente revolusjonen vil, i like stor grad som den industrielle, etterhvert utfordre de tradisjonelle naeringene våre. Servicenaeringen invaderes av roboter som Bob og Alice, som kan betjene deg på alle verdens språk - pluss noen til. Til et visst punkt vil vi kunne omdirigere arbeidskraften til andre sektorer hvor vi mangler hoder og hender, for eksempel omsorg. Men den langsiktigedisrupsjonen (utslettelsen) av arbeidsplasser er uunngåelig. Resultatet er mangel på lønnet arbeid, noe som vil få global innvirkning på hvordan vi fordeler goder.
Tidligere Facebook-ansatt Antonio Garcia Martinez viser til kriger som et mulig utfall når folk kan ende med å måtte kjempe om godene. «Den største hemmeligheten i Silicon Valley er at den neste bølgen med disrupsjoner kan ødelegge markedskreftene våre, og dermed totalt forandre hvordan vi lever i dag», uttalte han i en BBC-dokumentar om gründer-mekkaets globale makt.
ET ANNET SCENARIO er at robotene blir hodene som hjelper oss å hindre kriger, forbedre klima og kurere kreft. Jeg leste nylig en kronikk av en kreftsyk mann som var overbevist om at kunstig intelligens er nøkkelen til en kur. Men det mest interessante ved hans perspektiv var faktisk hvordan han så på utslettelsen av arbeidsplasser. Han hadde innsett at jobben hadde dominert mesteparten av hans voksne liv, selv om det var familietid som hadde gitt det mål og mening. Dersom robotene kunne ta over verdiskapningen i samfunnet, mente han det var en ypperlig mulighet for oss til å finne vår raison d’être.
Da robotene Bob og Alice etter en stund utviklet et språk som var helt uforståelig for mennesker, avsluttet Facebook prosjektet umiddelbart.
HVIS VI GÅR TILBAKE til Facebook-situasjonen med robotene Bob og Alice, forklarer selskapet denne som en enkel programmeringsfeil. De hadde glemt å begrense robotene til engelsk, de valgte enkleste vei til målet. Prosjektet ble avsluttet fordi de uforståelige forhandlingene ble verdiløse, ikke på grunn av at de var redd for maskinenes skumle hensikter.
Min frykt er derfor ikke ondsinnede Frankenstein-roboter eller drepende droner, men hvordan vi sakte men sikkert tilpasser oss den nye hverdagen. Blir vi bedre på å matche rette folk med riktige muligheter i dag, har vi større sjanse for å utvikle oss i en innovativ og etisk retning i morgen. Derfor ønsker vi å jobbe for at teknologien brukes til å fremme mindre fremfor mer diskriminering. For å finne den innovative, etiske retningen, må vi sørge for å velge kompetente, reflekterte og omsorgsfulle mennesker til å lede nasjonene våre. Derfor bør vi ikke frykte Facebooks Frankenstein, men Amerikas Trump.
Kunstig intelligens brukes til å analysere sosiale medier og matche dette mot hva arbeidsgiver anser som gode egenskaper.