Forskning viser at trening med kollegaer er pinlig
Trening på arbeidsplassen kan by på problemer, viser ny forskning.
Trening på arbeidsplassen er vanlig i mange bedrifter. Men så langt er det de som er mest aktive fra før som benytter seg av slike tilbud, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hilde Rossing, stipendiat ved Norges idrettshøgskole, ville undersøke hvordan man bedre kunne inkludere lavaktive og de med helseproblemer i slike tilbud.
I ett år observerte hun derfor 72 ansatte – lite fysisk aktive fra før – som ukentlig deltok i fire ulike treningsgrupper på sin arbeidsplass. Rossing gjorde gjentatte intervju med seks av deltakerne og 18 av dem førte også loggbok.
Funnene forundret henne. – Vi tenkte at det å trene på arbeidsplassen skulle skape et sosialt og inkluderende fellesskap. Men selv etter flere måneder med trening, var det en avventende sosial atmosfaere under treningen. Flere unngikk å se på hverandre, prate sammen eller stå for naerme. De syntes det var flaut å trene med kollegaene, sier Rossing.
– Kanskje ikke for alle
Hun sier deltakerne følte at plassen deres som en kompetent arbeidstaker ble rokket ved når de ikke presterte like godt som kollegaene sine på treningen.
– Mange fortalte meg at de ikke har noen problem med å gå på treningssenter og trene sammen med folk de ikke kjente. Men å stå foran kollegaene, er vanskelig. Da blir det en rollekonflikt mellom en profesjonell kompetent arbeidsrolle og en mer privat, ikke fullt så sterk, treningsrolle. De var redde for å tape ansikt, sier Rossing.
– Mange bedrifter bruker store summer på treningstilbud i arbeidstiden. Bør de slutte med det?
– Jeg har jobbet i bedrifter som instruktør selv, men har måttet revurdere mine antakelser. Kanskje ikke trening på arbeidsplassen er for alle. Potensielt kan det skape mer stigmatisering, i et samfunn med massivt helsefokus, sier Rossing.
Trener uten at det er flaut
Data Respons er en av mange bedrifter som tilrettelegger for fysisk aktivitet for sine ansatte. Elisabeth Andenaes jobber ved bedriftens avdeling i Høvik. Hun er en av dem som benytter seg av tilbudet, og tror Rossing har rett i at noen synes det er flaut å trene med dem man jobber sammen med.
– Jeg er ikke blant de veltrente og kunne følt det var ubehagelig å trene med kollegaer. Men måten de løser det på gjør at
jeg ikke gjør det, sier Andenaes.
Konsernsjef i Data Respons, Kenneth Ragnvaldsen, sier dette om opplegget:
– Helt siden oppstarten har vi hatt fokus på sport og trening. Men for 10–12 år siden så jeg at det var for mye prestasjonsfokus, og at mange følte at det var stigmatiserende. Derfor la vi om til mer fokus på bredde og lavterskel, sier Ragnvaldsen.
Poengsystem
Nå har de et system der ansatte samler poeng for fysisk aktivitet ut fra hvilket nivå de er på. Klarer de 1000 poeng i måneden (en time trening gir 125 poeng), kan de bli belønnet – eksempelvis med gavekort. Man velger selv om man vil bli med, type aktivitet og hvem man trener med.
– 85 prosent av de 150 norske ansatte er med og den største aktiviteten er gåing. Det handler om positivt stimuli, tilrettelegging og kultur, sier Ragnvaldsen.
Lavterskel
Pål Henrik Hagen har samme erfaring. Han er daglig leder i Dytt AS, som tilbyr aktivitetskampanjer og helseprogram til bedrifter.
–Skal man gjøre noe for en stor gruppe, så må man tenke lavterskel. Deltakerne må føle at de mestrer det de gjør. Jeg ville for eksempel aldri gått på en yogatime med folk som kjenner meg. Med mine stive fotballbein ville jeg følt meg dum. Våre program starter ofte med gåing, også bygger vi ekstremt sakte derfra, sier Hagen.
Forsker Hilde Rossing mener alle arbeidsplasser bør jobbe for å få aktive ansatte.
–Men da bør man satse på inkludering og lavterskel. Oppfordre til å gå trappen, gågrupper i lunsjen, stående eller gående møter eller å stå ved pulten, og sats på tilbud som bowling og bålturer. Så er det viktig at lederne er flinke til å delta og viser at det er lov å drite seg ut, sier Rossing.
– Hvordan kan du vaere trygg på at resultatene er generaliserbare når studien er basert på én bedrift og 72 personer?
– Vi valgte en typisk norsk kontorbedrift med typiske ansatte. Bedriften hadde lang erfaring med tilrettelagt trening og har også gjort veldig mye riktig med mestring og sosial støtte. Hvis det da fortsatt var problematisk å trene med kollegaene, så er det sannsynlig at det kan gjelde flere. I tillegg er mange av historiene gjenkjennbare, sier Rossing.