Saad Hariri
sikkert like mange – bli ansett som Hizbollah-bevegelsens gissel. Så ydmykende, vil de si, at han i regjering godtar å vaere i lommen på Hizbollah – Irans spydspiss i den arabiske verden.
Et splittet land
Hariris dilemma er Libanons dilemma. Landet er dypt splittet. Ingen regjeringsleder i Beirut akkurat nå kan hevde å representere hele landet. Slett ikke Hariri.
Borgerkrigen 1975–1990 etterlot et Libanon på evig dørstokk til en ny. Grunnloven krever at presidenten skal vaere kristen, statsministeren skal vaere sunnittisk, parlamentslederen sjiittisk osv. I prinsippet skal dette sikre forsoning og maktfordeling. I praksis opprettholder det også en sekterisk splittet stat, og Hariri befinner seg i midten av røren.
«Samlingsregjering»
Hans sunnittiske såkalte Fremtidsbevegelse og sjiittiske Hizbollah har det siste året opprettholdt en «samlingsregjering».
Selv har han hatt støtte fra sitt fødeland Saudi-Arabia. Hizbollah har på sin side hatt Iran i ryggen. Slik dominerer stedfortrederpolitikken – som de to regionale stormaktene fører i Syria, Irak og Jemen – også libanesisk politikk.
Det kan ikke Hariri endre på. Store deler av Libanon er underlagt Hizbollahs vilje og er fysisk kontrollert av Hizbollah-bevegelsens soldater. De er i stor grad mer lojale overfor prestestyret i Iran enn Libanons regjering.