Grindheim bommer med kritikken
Stortingsrepresentant (H), Utdannings- og forskningskomiteen
skriver laerer Isabel Jensen Grindheim om nasjonale prøver. Hun påstår at prøvene får elevene til å føle seg dumme, og at de ikke hjelper laererne. Videre etterlyser hun et svar på hvorfor vi trenger nasjonale prøver.
Jeg mener Grindheim bommer med kritikken når hun hevder at nasjonale prøver skal vaere til hjelp for enkeltlaerere i klasserommet. Gode laerere har sannsynligvis utmerket oversikt over hvilke elever som trenger bedre oppfølging, og hvilke elever som trenger nye utfordringer.
NASJONALE PRØVER ER
ikke først og fremst et verktøy for laererne, men et verktøy for å sikre at skoleledere, foreldre, kommunene og andre skoleeiere har oversikt over tilstanden i norsk skole. De er en viktig indikator for skolemyndigheter som skal fatte beslutninger om skolen.
Hvordan skal et kommunestyre vite hvor det skal settes inn ekstra ressurser hvis de ikke vet hvilke skoler som trenger ekstra hjelp?
ELEVUNDERSØKELSENE viser at elevene stort sett trives på skolen, og det er bra. Samtidig er det viktig at det ikke oppstår testhysteri og for mye press på elevene. Mange skoler har en opphopning av prøver rundt jul og påske. Det er tentamener, heldagsprøver og kapittelprøver. Derfor er det viktig at skolene og laererne samarbeider med elevene og sørger for at prøver og tester er spredt godt ut over hele skoleåret. Skolene står selvsagt fritt til å bruke andre metoder for å vurdere elevene sine.
Nasjonale prøver avholdes kun tre ganger gjennom hele skoleløpet, i femte, åttende og niende trinn. Den varer i 90 minutter, og er ikke ment å vaere en vurderingssituasjon for elevene.
JEG ER ENIG MED Grindheim i at skolenes viktigste oppgave er å sørge for at elevene er rustet med relevant kompetanse for videre studier og arbeidsliv. Regjeringen holder derfor på med en gjennomgang av laereplanene og hvordan fagstrukturen skal vaere videre i opplaeringsløpet.
Vi har alle et ansvar for å sikre at skolen gir de beste forutsetningene for barna våre videre i livet. Da kan vi ikke ha politikere og skolemyndigheter som famler i blinde når fremtiden til skolen skal besluttes.