Mathias Fischer

Dårlige, engelske og «kreative» navn forpester det norske språket. Hold dem i det minste unna universitetet.

OVER, UNDER OG VED SIDEN AV BTs kontorer, jobber journalister som lever av det norske språket. Likevel mente noen at at bygget vi jobber i, måtte hete «Media City Bergen».

Fordi noen av leietakerne er internasjonalt rettet, måtte navnet vaere internasjonalt. «Media City» var dessuten et etablert uttrykk der ute i verden. Uten det engelske navnet ville ingen funnet frem.

De faerreste bruker «Media City Bergen» i det daglige. Mange bruker den triste og intetsigende forkortelsen «MCB». Blant resten veksler det mellom Mediebyen, Mediegrenda, Pressetunet og andre varianter. Konsekvensen av det dårlige navnet er at bygget for alle praktiske formål ikke har et navn.

UTLENDINGER ER IKKE saerlig dummere enn nordmenn som klarer å bestille mat på ferie selv om menyen er spansk.

Men når Høgskolen i Oslo og Akershus skal bli universitet, insisterer rektor Curt Rice på at navnet «OsloMet» er det eneste som duger.

Det er bare tull.

MEDIA CITY BERGEN må vaere det kleineste navnevalget i Bergen siden 2007, da den nye kafeen på Festplassen skulle få navnet «N’joy», et ord som verken er norsk eller engelsk.

Mannen bak navnet begrunnet valget slik: «N’joy er et ordspill og skal speile SMS-tankegangen hos folk.» Eieren av kafeen sa «Vi må vaere litt internasjonale i Bergen, synes du ikke?»

Etter mye kritikk, fikk BTs lesere avgjøre saken. Ingen foreslo SMS-språk eller andre kreative internasjonale uttrykk. Vinneren av avstemmingen ble «Michelsen», med «Nyt’an» på andreplass. To erkebergenske forslag.

GÅ EN TUR I BYEN, og det er tydelig at norske og bergenske navn fungerer. Også på steder som er populaere blant turister. Folk besøker Troldhaugen, drikker kaffe på Kaffemisjonen, tar middagen på Lysverket, går på konsert på Verftet, danser på Landmark og står i pølsekø på Trekroneren.

Nye og populaere utesteder har navn som Vinyl, Vaskeriet, Jovial og Allmuen.

Uansett hvor godt betalt Sykkel-VM fikk for navnet «Salmon Hill», var det «Mount Floyen» alle snakket om.

Historiske og innarbeidede navn fungerer godt. Nye navn som kommer nedenfra, ikke fra sjefer og konsulenter på toppen, fungerer også.

institusjoner er det BEDRIFTER OG STATLIGE verre stilt med.

Et av de styggeste navnene i nyere tid, er Bane NOR. Etter omorganiseringen i togsektoren, var ikke Jernbaneverket godt nok, så Høyre- og Frp-regjeringen falt ned på et navn som bryter med det meste av god navneskikk. «Nor» er ikke et norsk ord. Det skal heller ikke skrives i store bokstaver.

Tilsvarende navnebytter har ført til Telenor og Avinor, så skulle man følge praksis, ville det blitt «Banenor».

Staten brukte forresten 545.000 kroner på navnet og den minst like stygge Bane NOR-logoen. ANDRE BRUDD på rettskrivingsregler i det offentlige er bibliotekssystemet BIBSYS og kunstmuseene KODE.

Fremskrittspartiet begår for øvrig den samme feilen når de insisterer på å skrive «FrP» med stor P.

Og så brer det om seg i det private naeringslivet med engelske navn. Bransjebladet Kjedemagsinet ble nylig til Retailmagasinet, fordi ordet «retail» er blitt så etablert, ifølge selskapet. Men «retail» er ikke et norsk ord. Butikken «Skandinavisk Høyfjellsutstyr» i Tromsø endret i sommer navn til «City to Summit».

EN ANNEN UVANE er at navn er så lange at folk bare bruker forkortelsen, før organisasjonen like gjerne bare dropper det opprinnelige navnet. En gang var KS en forkortelse for Kommunenes sentralforbund. Nå heter de bare KS, uten at bokstavene står for noe som helst.

Omtrent det samme skjedde med Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, som skiftet navn til «NSD - norsk senter for forskningsdata». Forkortelsen ble beholdt selv om den ikke hang sammen med det nye navnet.

Man kommer heller ikke unna Skandiabanken som nettopp byttet navn til Sbanken. Uttaler man det slik det er skrevet, blir det noe sånt som «Spank’en». Man skal visst si «S-banken», men kanskje konsulentselskapet krevde ekstra penger for å slenge på en bindestrek.

TILBAKE TIL OsloMet. Navnet bryter med norske rettskrivingsregler, fordi man ikke skal ha store bokstaver midt i et ord. «Met» er heller ikke et norsk ord. Det er også en forkortelse for «Oslo Metropolitan University», som absolutt ikke er norsk. Rektorens forslag til norsk navn er «OsloMet - Storbyuniversitetet». Det er åpenbart noe som ingen kommer til å si i det daglige.

Akkurat som med Media City Bergen, viser Rice til at «Metropolitan University» er et etablert begrep der ute i verden. Men det er det ikke i Norge. Akkurat som det var en dårlig idé for et kafénavn å imitere et engelsk SMS-språk som folk for lengst har sluttet å bruke, er det en dårlig idé å imitiere engelske moteuttrykk.

Historiske og innarbeidede navn fungerer godt.

NÅ ER DET REGJERINGEN som skal døpe det nye universitetet. Den bør si nei til OsloMet, og velge et norsk navn som kan høres fint ut i mer enn et par år.