– Går på sikkerheten løs i fengslene våre
Mangel på penger i norske fengsler kan føre til mer kriminalitet, advarer opposisjonspolitikere.
– Dette er dramatisk. Det går på sikkerheten løs, både for innsatte og ansatte, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Han var nylig på besøk i Oslo fengsel og har fulgt sakene i BT de siste dagene. 200 millioner i pengekutt til fengslene – og en dobling av vold og trusler mot de ansatte – mener Lysbakken er meget alvorlig.
– Struper omsorgen
–God kriminalomsorg skal bekjempe kriminalitet. Når de struper kriminalomsorgen, kommer det til å bli vanskelig å hindre at de innsatte kommer bak murene igjen. Det fører altså til mer kriminalitet, sier Lysbakken.
Han får full støtte fra stortingspolitiker Ruth Grung (Ap). Hun har fulgt utviklingen i fengslene tett de siste årene og vaert saerlig opptatt av forholdene i Bergen fengsel. Hun har sett hvordan etaten har mistet ressurser.
Økt bruk av glattcelle
– Dette er ikke forsvarlig lenger – verken menneskelig eller samfunnsøkonomisk, sier Grung.
Arbeiderpartiet la inn 60 millioner kroner ekstra til Kriminalomsorgen i sitt alternative budsjett i høst.
Partiet ser alvorlig på økt bruk av glattcelle og belteseng, mer isolering og faerre program for rehabilitering av innsatte.
Tirsdag var det eget møte mellom justiskomiteen og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Da gjentok direktoratet at situasjonen er anstrengt.
– Opp i Spørretimen
–Norske fengsler er blitt systematisk underfinansiert i mange år. Nå ser vi smertegrensen. Jeg setter veldig pris på at KDI og tillitsvalgte er så tydelige, sier Jenny Klinge (Sp) i justiskomiteen.
I Spørretimen vil hun be justisminister Per-Willy Amundsen om svar på hva han vil gjøre med den kritiske situasjonen i kriminalomsorgen i Norge.
I svar til BT har statsråden valgt å fortelle at det ikke har vaert en oppgang i vold og trusler mot ansatte så langt i år. Men siden 2014 har det vaert en dobling.
– Blir sykere
– Jeg er opprørt. Statsråden sitter i Oslo med statistikk og påstår at de tillitsvalgte tar feil. Det er provoserende. Han må lytte til dem som står i dette hver dag. Selvfølgelig kjenner de bedre til konsekvensene enn han som leser tallene på kontoret og deretter bruker dem på en tvilsom måte, sier Lysbakken.
Grung påpeker at mange innsatte er syke og blir sykere av å vaere innelåst på en celle med minimal tid ute i frisk luft.
– Slik situasjonen er i dag er det heller ikke samfunnsøkonomisk. Når fengslene ikke får drive rehabilitering, kommer de innsatte tilbake. De blir pasienter, kriminelle igjen eller sosialhjelpsmottakere. Hele poenget med et fengsel er at de innsatte skal komme ut, få seg jobb eller bli rusfrie, sier Grung.
– Budsjettjuks
En effektiviseringsreform fører til at norske fengsler får det ekstra trangt. Etter forliket mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre, ble økonomien ytterligere skrudd til. Det førte til at direktør Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet kalte situasjonen «naermest uhåndterlig».
Opposisjonen har vaert imot denne reformen.
– Justisministeren driver med budsjettjuks. Han sier de avbyråkratiserer, men det handler om flate kutt i budsjettet. Det er i realiteten en ren innstramming vi snakker om, sier Lysbakken.
Kuttet 200 millioner
I løpet av fem år får kriminalomsorgen i Norge 200 millioner kroner i kutt.
– Nå er effektiviseringsreformen blitt et problem i seg selv for rehabiliteringen av de innsatte. Reformen går ut fra at de har for mye byråkrati, men fengselsvesenet driver jo med tjenesteproduksjon. De lønner folk. Når de presser frem kutt der, går det ut over ansatte og rehabilitering av innsatte, sier Klinge.
Lavere belegg i fengslene
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) understreker at han har forståelse for at avbyråkratiseringsog effektiviseringsreformen oppfattes utfordrende for kriminalomsorgen.
Dette er dramatisk. Det går på sikkerheten løs, både for innsatte og ansatte.
Audun Lysbakken, SV-leder
– Men reformen fører med seg liten endring i antall ansatte som jobber direkte med innsatte, skriver han i e-post til BT.
Han understreker at hele ressurssituasjonen i kriminalomsorgen nå blir kartlagt i en utredning som kommer i januar.
Amundsen legger vekt på at det er lavere belegg i fengslene nå.
– Satt inn en rekke tiltak
– Lavere belegg bør også gi grunnlag for bedre tid til å jobbe med de innsatte og kan virke dempende når det gjelder vold og trusler, skriver justisministeren.
Han ønsker å få med at det fra dagens regjering er satt i gang en rekke tiltak for å bedre soningsforholdene, blant annet har de styrket tilskuddet til fengselshelsetjenesten.
– I vår regjeringsperiode er det iverksatt en rekke tiltak i kriminalomsorgen – rettet mot innsatte med saerskilte utfordringer, skriver statsråden.