Protonsenter

Proton er strålebehandling med sterkere effekt på svulstvevet enn dagens fotonstråling. Strålingen blir bedre avgrenset, noe som gir mindre stråleskader i det friske vevet.

I 2016 ble ca. 100 nordmenn sendt til partikkelbehandling utenlands. Nå bygges protonanlegg i de fleste land. Sverige og Danmark har ett anlegg hver.

I Norge har protonanlegg vaert utredet i seks runder over åtte år. I den nyeste utredningen går styringsgruppen inn for å bygge ut parallelt

Oslo og Bergen. Regjeringen satte av penger til bygging bare i Oslo.

Venstre og KrF fikk inn en formulering om at Helse Vest kan forskuttere bygging i Bergen. Dette må godkjennes av styret for Helse Vest og Helse Bergen.

Før jul blir utstyrsleverandører invitert til å levere anbud til to strålingsanlegg. Når valget av utstyr er gjort, starter planeggingen av bygget. produksjonen, så bare 31 år gammel kom hun i overgangsalder.

– Nå må jeg ta hormoner i enda 15 år, helt til jeg når det som ville vaert naturlig overgangsalder, sier hun.

Feiret med eplesider

Hadde Norge for tre år siden hatt tilbud om protonstråling, kunne historien til Anne Klarise Namtvedt vaert en annen.

Nå får Helse Bergen bygge et slikt anlegg. Da det ble kjent, ble nyheten feiret med eplesider på kreftavdelingen.

– Vi skålte og gratulerte hverandre med avtalen og fremtiden. En høyst uoffisiell liten markering på morgenmøtet, forteller avdelingsdirektør Mella og smiler.

Siden 2009 har Mella stått i sentralt i arbeidet med å skaffe Norge moderne strålingsanlegg. Aller helst både i Oslo og Bergen.

Skålingen med eplesider skyldes at KrF og Venstre i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018 fikk inn en formulering som gjør det mulig å starte byggingen begge steder.

Regjeringen hadde satt av drøyt 1,8 milliarder i lån og tilskudd til protonanlegg i Oslo innen 2023, men ingenting til anlegg i Bergen som skulle komme i 2025. Nå får Helse Vest sammen med Helse Bergen lov å forskuttere bygging i Bergen, slik at begge anleggene står ferdig i 2023.

Har tomt og penger

I Bergen fins det tomt og det fins penger øremerket proton. Tomten ligger øverst i Haukelandsbakken. Pengene kommer fra Trond Mohn, som har donert 250 millioner kroner til protonanlegg i Bergen.

Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen, gleder seg både på vegne av fagmiljøene og pasientene.

Det samme gjør Olav Mella: – Uten den åpningen vi nå har fått, er jeg redd usikkerheten ville drenert oss for gode folk, sier han.

– Vinduet vides ut

Protonstråling er mer presis enn tradisjonell stråling og gir derfor mindre skader på normalvevet rundt.

Mella forklarer det slik:

– All strålebehandling er en hårfin balanse mellom å oppnå kontroll med kreften og unngå skader på vevet rundt. Når strålingen treffer bedre og mindre normalvev stråles, vil det terapeutiske vinduet vides ut.

– Er proton egnet for alle kreftpasienter som skal stråles?

– Fagfolk kan i dag dokumentere at 12–14 prosent av strålepasientene vil ha bedre nytte av proton, men dette tallet vil nok øke etter hvert som vi får mer erfaring.

1500 pasienter årlig

Planen er å bygge et anlegg med tre behandlingsrom i Oslo og ett i Bergen, pluss et rom øremerket forskning på hvert av anleggene. Det gir kapasitet til ca. åtte prosent av pasientene, det vil si 1500 pasienter årlig.

I dag blir om lag 100 norske pasienter sendt utenlands for protonbehandling. Det utgjør mindre enn en halv prosent av strålepasientene.

Sykehusforetakene må vanligvis betale 30 prosent av nybygg med egne penger, mens staten yter 70 prosent i lån. Protonanleggene er fullt ut finansiert av staten, med 30 prosents tilskudd og 70 prosent i lån.

– Helse Bergen står overfor store innsparinger på neste års budsjett. Er det da riktig å forskuttere et protonanlegg?

Spørsmålet går til toppsjef Eivind Hansen:

Jeg er ikke bitter, jeg har fått livet og får se barna mine vokse opp. Anne Klarise Namtvedt

– Vi har gaven fra Trond Mohn som vi vil ha en dialog om bruken av. Dessuten er det noe helt annet å midlertidig finansiere noe som vi siden får tilbake fra staten, enn å skaffe egenkapital til nybyggene, sier Hansen.

Måtte gi opp jobben

Anne Klarise Namtvedt er utdannet sykepleier. Etter kreftbehandlingen prøvde hun gjentatte ganger å vende tilbake til jobben på hjerteavdelingen på Haukeland.

– Avdelingen strakk seg langt for å legge til rette, men helsen min holdt ikke til turnusarbeid på betonggulv, sier hun og legger til: – Det var ikke lett å forsone seg med tanken, men jeg hadde ikke krefter til både jobb, familie og meg selv.

I sommer flyttet Namtvedt med familien til London. Sceneskiftet gjorde godt, kjenner hun.

Først i ettertid har sykepleieren forstått at historien hennes kunne vaert en annen, hvis Norge for tre år siden hadde tilbud om protonterapi.

– Jeg er ikke bitter, jeg har fått livet og får se barna mine vokse opp. Men det er en sorg å vite at skadene mine kunne vaert mindre hvis jeg hadde fått protonstråling i stedet for tradisjonell stråling.