Nordmenn spiser sunnere
Nordmenn spiser mer grønnsak og mindre sukker. Men vi spiser også mer kjøtt og mindre fisk.
Henriette Ulven (19) sonderer grønnsaksavdelingen og plukker med seg tomater, løk, salat og poteter til dagens middag. Hun kjøper grønnsaker nesten hver gang hun er i butikken.
– Grønnsaker smaker godt og gjør godt for kroppen, sier studenten fra Oslo.
Grønnsaker har alltid vaert en viktig del av det norske kostholdet. Men nå er forbruket høyere enn noen gang. Det viser rapporten «Utvikling i norsk kosthold 2017», som Helsedirektoratet presenterte onsdag.
Grønnsaker frem
Den store, årlige tilstandsrapporten viser disse endringene i matvareforbruket fra 2015 til 2016: Grønnsaker + 5 %
Korn + 2 % Sjokolade og godteri + 2 % Margarin + 2 %
Kjøtt + 0,9 %
Ost 0 %
Smør 0 %
Sukker, honning, o.l. −0,7 % Fløte −1 %
Brus med sukker −2 % Frukt og baer −2 %
Melk −3 %
Fisk −4 % Grønnsaksinntaket gleder Helsedirektoratet. Inntaket av grønnsaker økte også med seks prosent fra 2013 til 2014, og én prosent fra 2014 til 2015.
– Vi er veldig positivt over at grønnsaksforbruket har økt ytterligere i 2016. For et par år siden sa vi at grønnsaksinntaket aldri hadde vaert høyere. Da synes jeg det er superbra med en økning på fem prosent, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.
Hun trekker frem gulroten som en av grønnsakene med sterkest vekst.
– Oppnådd mye
Annechen Bugge forsker på norske matvaner ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Hun sier dette om tallene:
– Forskning viser at bare en liten andel spiser den anbefalte mengden grønnsaker per dag. En del uttrykker skepsis til grønnsaker, blant annet på grunn av rester av plantemidler. Men samtidig topper det listen over hva folk mener er sunn mat. Det siste året har man oppnådd mye, mener Annechen Bugge.
Sukkerforbruket går ned
En annen ting som gleder, er at sukkerforbruket går ned. I 2000 var sukkerforbruket 43 kilo per innbygger per år. Siden 2000 har forbruket gått ned med 16 kilo til 27 kilo per innbygger i året.
Men fremdeles er dette for høyt, mener Helsedirektoratet.
– Utviklingen går i riktig retning, men på tross av at vi spiser mindre sukker enn før, så spiser vi likevel mer enn anbefalt. Vi har også en jobb å gjøre på godteri som øker i 2016, sier Granlund.
Mer kjøtt, mindre fisk
En ting bekymrer Helsedirektoratet: At vi spiser noe mer kjøtt og vesentlig mindre fisk.
Kjøttforbruket har økt kraftig de siste tiårene, og selv om det ikke har vaert store endringer de seneste årene, går pilene sakte oppover. Samtidig går fiskeforbruket ned med fire prosent.
– Det bekymrer oss at disse to tingene, samlet sett, beveger seg lenger fra hverandre. Den trenden ønsker vi å snu. Vi ønsker å få opp sjømatinntaket og ned kjøttforbruket, spesielt på rødt og bearbeidet kjøtt, sier Granlund.
Bugge mener at det er flere grunner til at vi spiser mer kjøtt og mindre fisk:
– Kjøtt og kjøttprodukter er det mest markedsførte produktet. Ca 30 prosent av all matreklame er på det. Samtidig sier forbrukerne at de lar seg friste av kjøtt, det er billigere enn fisk, og folk uttrykker noe større fortrolighet med å tilberede kjøtt enn fisk. Når det gjelder fisk, er også mange bekymret for produksjonsmetodene, egen helse og miljø, sier Bugge.
Drikker mindre melk
Rapporten viser også at vi drikker stadig mindre melk. Nedgangen er på tre prosent fra 2015.
– Melkeforbruket har gått gradvis nedover siden 50-tallet. Det skyldes nok at det har vaert mange dietter som har advart mot melk og skremt forbrukerne. Folk rapporterer også i økende grad at de er allergiske eller har intoleranser, sier Bugge.
– Føler meg bedre
På Coop er Henriette Ulven i ferd med å avslutte dagens handel. For henne ble det mer fristende å spise sunt etter at hun flyttet hjemmefra.
Hun spiser frukt og grønnsaker til de fleste måltider.
– Jeg føler meg bedre når jeg spiser sunn mat, sier hun.