Om 84 år er allting glemt
Blant de små profeter regnes Hosea og Malaki, Mika og Habakkuk, og selvfølgelig Erling Holmøy.
Spaltist
eDet er til å bli faelen av. Og det blir de da også.
MEN LA OSS, om ikke annet så fordi det er helg, tenke oss at vi plasserer Erling Holmøy i en modifisert DeLorean DMC12 og sender ham 84 år tilbake. Hvordan ville prognosene sett ut, hvis han i 1933 hadde fått i oppdrag å beregne situasjonen for norsk økonomi i 2017?
Våren 1933 stiftet Vidkun Quisling et nytt parti som han kalte Nasjonal Samling. Midt på sommeren fikk den nye Norsk Rikskringkasting enerett på radiosendinger i Norge, og litt utpå høsten kom noen vestlendinger sammen og stiftet Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet ristet av seg den verste kommunismen og klarte å lokke til seg 40 prosent av velgerne. Hvordan ville disse begivenhetene påvirke landet 84 år senere?
TILSKYNDET AV bekymrede politikere ville Holmøy kanskje ha trosset SSB-sjefens ønske og regnet på hva den økende tilstrømningen av jødiske flyktninger ville bety for per capita skatteinngang i 2017.
I august 1933 spurte nemlig Morgenbladet «Skal vi oversvømmes av statsløse borgere?» Avisen gjorde det klart at jødene var uønsket, betegnet de politiske flyktningene som «rotter» og nevnte spesielt «agitatoren Frahn», senere noe bedre kjent som statsmannen Willy Brandt.
Hvis 1933-utgaven av Erling Holmøy hadde stolt på Aftenposten, ville han gått ut fra at utnevnelsen av Adolf Hitler til tysk rikskansler i verste fall ville føre til diplomatiske forviklinger med Frankrike, muligens en tvist om Ruhr-området.
Stolte han heller på Dagbladets Ragnar Vold, ville han måttet legge inn risikoen for en ny storkrig i kalkulasjonene. Valget av informasjonskilde ville gitt temmelig divergerende rapporter.
VED Å SE OSS TILBAKE oppdager vi at fremtiden er et uberegnelig sted. Statistikerne kan ikke annet enn å bruke dagens situasjon, velge noen ulike fremskrivninger av virkeligheten slik den fortoner seg, og så beregne kostnader og inntekter ved de ulike variantene. På kort sikt er slikt åpenbart nyttig, på lang sikt er det som oftest stor humor – fordi ingen statistiske sentralbyrå legger svarte svaner inn i kalkylene.
I boken «The Black Swan» fra 2007 viser statistikeren og risikoanalytikeren Nassim Taleb hvordan store, uforutsette hendelser kan snu opp ned på alt vi trodde om fremtiden. Ornitologene visste at alle svaner er hvite, helt til de kom til Australia. Der finnes det svarte svaner.
DEN KLART STØRSTE innvandrergruppen i Norge er polakkene. De er flere enn 100.000. Den katolske kirke er langt større enn islam blant oss.
Hadde SSB i 1985 vaert halvparten så ambisiøse som nå, og beregnet innvandringen til Norge bare 42 år frem i tid, ville polakkene vaert en kuriositet i modellen. Murens fall, kommunismens sammenbrudd og EUs utvidelse var en svart svane.
Selvsagt påvirker antallet innvandrere, hvor de kommer fra, hvor mange de er, hva de kan og hva de ikke kan, utviklingen i norsk økonomi. Men det virker litt, skal vi si, ambisiøst, å beregne afghanske ungdommers innvirkning på statsbudsjettet i 2100 når landets fremste eksperter ikke klarer å forutse utviklingen over neste helg for oljeprisen, kronekursen og boligprisene, tre av de faktorene som sterkest påvirker norsk økonomi.
HVIS DE SOM SAMLES til vekkelsesmøter på Facebooks høyre side, leser Yuval Hararis bok «Homo Deus» i tillegg til Holmøy, vil de se at vi innen 2100 antakelig har funnet biologiske mottrekk mot tendenser til aeresvold, NAV-avhengighet, overdreven fertilitet og mye annet som de frykter. Men innen den tid vil heller ikke de såkalt etniske nordmenn vaere upåvirket av den biomedisinske utvikling. Utviklingen av kunstig intelligens, kvantesprang i bioteknologien, avviklingen av fossil energibruk og endringene i klodens demografiske og politiske tyngdepunkt, vil endre Norge uendelig mye mer enn om vi velger Frps asylpolitikk fremfor SVs.
Ved å se oss tilbake oppdager vi at fremtiden er et uberegnelig sted.
Når SSB skriver at en oppdatert versjon av den makroøkonomiske modellen DEMEC gjør det mulig å beregne at innvandringen vil senke årlig gjennomsnittsvekst i Norges disponible realinntekt per innbygger fra 0,5 til 0,3 prosent i årene 2061 til 2100, høres det ut som vitenskap. I virkeligheten er det som å høre Haggai, Sefanja og de andre små profetene øse advarsler om Herrens vrede over et skremt folk.
DET FINNES ALTERNATIVE fremskrivninger. Hvis alle afghanske flyktninger er like talentfulle som Yama Wolasmal, overtar de antakelig hele Dagsrevyen og NRK med. Kanskje får «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» våren 2100 et innslag fra Ullevål Hageby, en ødegrend i New Oschlo. Hvis alle jenter med pakistanske foreldre er like integrerbare som Hadia Tajik, kommer rogalandsk til å fortrenge trøndersk som dominant talespråk i Arbeiderpartiet, viser en annen modell.
Fremtiden er i det hele tatt et morsomt sted. Hvis vi vil.
Følg på twitter.com/svelle