BKKs kraftproduksjon

BKK har kraftverk i en rekke vassdrag i Hordaland. Det årlige tilsiget til vassdragene er på om lag 7 TWh (terawatt-timer).

De største vassdragene der BKK har kraftproduksjon, er Samnangervassdraget, Modalsvassdraget, Matre- og Haugsdalsvassdraget, Bergsdalsvassdraget, Herlandsfossvassdraget og Eksingedal- og Teiglandsvassdraget.

Selskapet har også enkeltstående kraftverk utenfor de store vassdragene.

NVE har laget en rapport om virkningene av klimaendringene på kraftproduksjonen til BKK. Rapporten blir publisert mandag.

Utnyttelsesgraden til kraftverkene er andelen av det tilgjengelige tilsiget som utnyttes til kraftproduksjon. Den er forventet å synke fra 94 til 91 prosent hvis klimagassutslippene fortsetter å øke i samme takt som nå.

Kilde: NVE-rapport om «Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon» øker med én grad, avhengig av avstanden til kysten.

Vil svinne hen

Snømagasinet til det lavtliggende Herlandsfossvassdraget på Osterøy vil mer eller forsvinne mot slutten av århundret.

Bergsdalsvassdraget, som har magasin i 900 meters høyde, vil også få et langt mindre snømagasin.

«Men siden nedbørsfeltet ligger såpass høyt, vil det fortsatt vaere et snømagasin å spille på om vinteren», fremgår det av rapporten.

Vann blir ferskvare

– I dag er mye vann lagret i snømagasinene om vinteren. I fremtiden blir vannet til kraftproduksjonen mer og mer en ferskvare. Vi må derfor ha gode planer for å utnytte det best mulig når nedbøren kommer, sier Spildo.

Han forteller at BKK har mange og små magasiner. De er bygget for å tåle veldig store flommer, men produksjonskapasiteten er imidlertid ikke stor nok til å utnytte det økte tilsiget.

Avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i NVE påpeker at BKK likevel er nokså godt stilt.

–Hadde ikke selskapet hatt så mange regulerte magasinkraftverk, ville flomtapene vaert enda høyere, sier hun.