Levende lys i håret
– Den er veldig fin. Når du har sluttet å vaere redd den. Det sier Julia Constance Wiger-Nordås som skal baere luciakronen med levende lys.
Julia Constance Wiger-Nordås (16) står i pysjen og fletter håret på en av de andre koristene i Bergen Domkirkes jentekor. Om en time skal hun skride nedover midtgangen i Bergen Domkirke i spissen for 34 sangere, og på hodet skal hun ha den splitter nye luciakronen som koret har kjøpt i Sverige.
Den har levende lys, i motsetning til de kronene koret før har brukt. Den lille haken er at den er av metall, litt tung, og veldig vond å ha på seg. Og etterpå må hun regne med å ha mye stearin i håret. Og litt gnagsår.
– Men alt for Lucia, sier hun og smiler.
Sov under pianoet
Hun har sovet godt under pianoet i skrudhuset på Domkirken i natt. Det har også 17 andre jenter i koret, tre mødre, en kirketjener og dirigenten. Dette er etter hvert blitt en tradisjon natten før 13. desember.
I siderommene på Domkirken hersker det kontrollert kaos. Alle som har overnattet i kirken skal spise frokost, så skal det varmes opp, hår skal flettes, sminke skal på hos noen - og så skal 34 luciakjoler på uten noen av dem blir skrukkete.
– Skal det vaere knute eller sløyfe på beltene?
– Kan du flette meg også? Dirigent Eirin Beate ÅserudLøvlid rusler rundt i rødrutene pysjamas.
– En gang begynte det å komme publikum inn i kirken før jeg hadde fått av meg pysjen. Da måtte jeg skynde meg ut av kirken motsatt vei, sier hun, og begynner å samle jentene til oppvarming inne i selve kirkerommet.
De siste instruksene gis. Flere foreldre slutter seg etter hvert til. 550 lussekatter er bakt, og skal nå varmes til alle publikummerne i kirken. Og det skal lages kaffe.
Stolt farmor
Inne i kirken, på benk nummer to, sitter Karin Annasdotter. Hun er farmor til dagens Lucia. Og som svensk må vel hun regnes som ekspertise akkurat i dag.
– Jeg er her på besøk fra Karlstad, og visste ikke før sist søndag at Julia skulle vaere Lucia. Det er så fantastisk! Og i en så fin kirke! Jeg er så stolt, sier farmor.
Inne i skrudhuset er alle klare. Klokken naermer seg 08.00 Kronen er på.
– Dette var helt magisk! Dette lignet ikke på noen av de luciamarkeringene jeg har vaert med på hjemme i Sverige. Dette var et helt annet og bredere perspektiv. Om mørket og lyset. Det var helt fantastisk, sier farmor på benk to.
Den timelange konserten er over. Den fullsatte kirken har gitt lang, varm applaus. Julia har det lange håret fullt av stearin og har gnagsår i pannen. Men er veldig stolt og fornøyd.
Publikum får med seg en lussekatt og to på vei ut igjen, og kan fortsette dagen - litt våtere i øynene og litt varmere i hjertet.