Du grønne glitrende
servicemedarbeider, Straumsgrend
DET ER JULETID og julestri og vår vakre by har fått på seg finstasen. Strålende lys pryder hver krik og krok. Ja, det er nok til å smelte et hvert julehjerte.
MEN DET ER én ting som rett og slett gir meg gnagsår på sjelen. Det har plaget meg i økende grad for hvert år, og for hvert år gjør det mer og mer vondt å ta dette synet i skue. Jeg snakker naturligvis om juletreet i Lille Lungegårdsvann. Det som skal vaere selve toppen av kransekaken har blitt til et hår i julegløggen. Jeg husker enda da det stod, som seg hør og bør, nøyaktig på midten av vår elskede vanndam. De siste årene har det derimot forskjøvet seg mot Festplassen raskere enn isbreene forsvinner fra fjellheimen. Det holder ikke mål!
JEG HAR FULL forståelse (eller i hvert fall delvis) for at det er praktisk å plassere treet naert land i tilfelle dårlig vaer skulle herje. Likevel mener jeg symmetri i bybildet er viktigere enn enkle løsninger. Treets vandring mot Festplassen er som sagt ikke en ny hendelse, men har vaert en langsom prosess. Det har tatt lang tid å manne/kvinne meg opp til å uttale meg om problemet på en offentlig plattform. Jeg passet derfor på å forhøre meg med venner og bekjente for å forsikre meg om at dette ikke var noe jeg hadde innbilt meg. Det viser seg at vi er flere som mener det samme.
Jeg håper på en snarlig løsning nå som saken, eller treet om du vil, er blitt belyst.