Advarer mot tannlegekø
Voksne pasienter med ekstrem tannlegeskrekk må stå i kø i månedsvis for å komme opp i en offentlig tannlegestol. Neste år kan ventetiden bli enda lenger.
Han jobber som tannlege ved Tannhelsetjenesten kompetansesenter i Trondheim, ett av seks offentlige sentre rundt omkring i landet som skal ta imot og sluse voksne pasienter gjennom det offentlige tannhelsetilbudet.
Bekymringen til Haukeland gjelder spesielt én pasientgruppe: Voksne pasienter som har så ekstrem tannlegeskrekk – odontofobi på fagspråket – at de blir definert som personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg.
I dag behandler det offentlige rundt 700 slike pasienter i året. De har ventet mellom seks måneder og to år på behandling, men nå frykter tannleger at ventetiden vil øke kraftig.
Årsaken er at pasienter med tannlegeskrekk ikke lenger skal få refundert utgifter til behandling hos private tannleger. Fra nyttår må de enten betale full pris hos private eller stille seg i kø for å benytte den offentlige tannhelsetjenesten – et tilbud som fortsatt sliter med vakante stillinger og stor gjennomtrekk.
Stor usikkerhet om tallene
Helsedepartementet har begrunnet avgjørelsen med en kraftig økning i refusjonsutbetalingene.
Departementet viser også til kontroller som er gjort av Helfo, den statlige økonomiforvaltningen av refusjons- og støtteordningene.
– I disse kontrollene er det avdekket utbetalinger som ikke er gjort etter regelverket. Derfor presiserer vi nå at alle slike pasienter skal behandles i regi av det offentlige tilbudet, opplyser statssekretaer Line Miriam Sandberg (Frp).
Departementet kan imidlertid ikke fremvise tall som sier noe om omfanget av uriktige utbetalinger til odontofobi-pasienter. I fjor måtte fem tannleger betale tilbake tilsammen 1,2 millioner kroner.
Dette har ført til at både statssekretaeren og helseminister Bent Høie har gått ut og hevdet at private tannleger har tøyet vilkårene for refusjon av behandlingsutgiftene.
En analyserapport som Helfo publiserte tidligere i år, viste at bruken av regelverkets punkt om «nedsatt evne til egenomsorg» har økt betydelig. I 2012 utgjorde denne posten 1,1 prosent av utbetalingene innen tannbehandling. I 2016 hadde andelen økt til 8,6 prosent.
– Refusjonsmuligheten ble etter hvert godt kjent, og disse pasientene ble motivert til å starte behandling. Derfor kom denne økningen, sier professor Tiril Willumsen ved Universitetet i Oslo, som i 1999 tok doktorgrad på tannbehandlingsangst.
Bedre eller dårligere tilbud?
Kritikken fra tannlegene – og deres frykt for konsekvensene – har hittil ikke rokket ved departementets beslutning. Statssekretaer Line Miriam Sandberg mener pasientgruppen ikke vil få et svakere tilbud fra nyttår, og viser til at departementet styrker tilbudet med 20 millioner kroner.