Merkel og Macron skynder seg langsomt
Emmanuel Macron og Angela Merkel gir hverandre tre måneder til å naerme seg en felles linje for euroens fremtid.
Etter at Emmanuel Macron i mai hadde blitt tatt i ed som Frankrikes president til tonene av europahymnen «Ode til gleden», hastet han til Berlin for å forsikre Tysklands kansler Angela Merkel om at han ønsket å reformere Frankrikes rigide arbeidsmarked, og samtidig argumentere for sine store planer for Europas økonomiske samarbeid. Det hele skulle gå storveies. Tempo og moment var avgjørende.
Fredag sto de to igjen demonstrativt side om side under en pressekonferanse i Brussel. Denne gang for å forklare hvorfor prosessen går langsomt, og ble overskygget av både brexit og migrasjonsutfordringer under toppmøtet. Men også for sammen å insistere på at deres vilje til å finne fotfeste er sterk og vil drive den fransktyske aksen fremover.
Hinder på veien
– Jeg ønsker dette, og der det finnes en vilje, finnes det også en mulighet, sa Angela Merkel om en reform av det økonomiske og monetaere samarbeidet som danner rammen rundt fellesvalutaen euro, som Danmark og Sverige står utenfor.
– Det er ikke bare noe jeg tror. Jeg vil ha det. Jeg er ikke her for å foreslå ting som ikke har noen fremtid, lød det naermest identisk fra Emmanuel Macron.
Første hinder er de tyske regjeringsforhandlingene. Angela Merkel måtte gi opp sin plan A om en trekløverregjering og vil nå forhandle med sosialdemokratene i SPD, som fredag besluttet å innlede forhandlinger. Det er i seg selv oppmuntrende for Emmanuel Macron. SPDs leder, Martin Schulz, har erklaert at han vil sette kurs mot «Europas forente stater», og vil generelt komme Macron i møte.
I første omgang betyr imidlertid den uavklarte situasjonen at Angela Merkel ikke har spillerom til å legge en linje og komme med innrømmelser. Emmanuel Macron er tvunget til tålmodighet. De to annonserte i stedet en felles kjøreplan, som med Emmanuel Macrons ord skal lede frem til «punkter av konvergens» ved neste toppmøte i mars.
Utsatt til senere
Emmanuel Macron kan ikke presse Merkel for hardt. Flere av Macrons ideer – som et betydelig felles investeringsbudsjett for eurosonen og et selvstendig europarlament – møter stor motstand i Tyskland. Det pågår diskusjoner om en felles finansminister, men det er uenighet om hvilken rolle en slik i så fall skal spille. I grove trekk: Om han eller hun skal fortelle søreuropeiske land at de må overholde budsjettreglene, eller fortelle tyskerne at de må bruke litt mer penger.
Ifølge presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, deler spørsmålene Europa i nord og sør, og diskusjonen risikerer dermed å gjenåpne gamle sår fra eurokrisen. Under toppmøtet måtte både EU-kommisjonen og Macron nedskalere sine opprinnelige ambisjoner og nøye seg med en løs diskusjon. Mer kontroversielle og omfattende forslag fra Macron og kommisjonsleder Jean-Claude Juncker ble utsatt til fremtidig behandling.
– Toppmøtets deltakere var enige i forslaget mitt om at finansministrene våre i de neste seks månedene skal konsentrere seg om områdene hvor det er størst konvergens av holdninger, sa Donald Tusk etter toppmøtet.
Bankunion og sikkerhet
Han fremhevet ferdigstillingen av EUs bankunion og en transformasjon av eurosonens stabilitetsfond (ESM) for de 19 eurolandene til et slags europeisk valutafond, som ifølge Tusk skal styrke Den økonomiske og monetaere unionens motstandskraft mot nye finanskriser.
Den siste er neppe relevant for Danmark. Bankunionen med felles krav og hjelp til banker kan Danmark velge å bli med på. Landets statsminister Lars Løkke Rasmussen erklaerte seg umiddelbart positiv. Beslutningen skal tas i 2019.
På møtets felles pressekonferanse snakket Emmanuel Macron om å ta ting i riktig rekkefølge, og han nevnte flere ganger tiltak på kort, halvlang og lang sikt. Man skal ikke finne opp et verktøy som for eksempel et felles eurobudsjett før man vet hva man skal bruke det til, sa den nå svaert tålmodige presidenten.
– Hvor er vi om ti år? Det er det opp til oss å avgjøre, sa Emmanuel Macron.
På kort sikt fremhevet han blant annet Det europeiske råds formelle beslutning om et styrket samarbeid og økte fellesinvesteringer innen forsvar og sikkerhet under navnet PESCO, samt en utvidelse av Erasmussamarbeidet for studenter.
Euro-problemet
Angela Merkel holdt seg
til de overordnede prinsippene, men hørtes ut som et ekko av Macron da hun beskrev selve ideen om euroen som et spørsmål om både konkurranseevne og økonomisk «konvergens». Macron etterlyste i sommer en traktatendring som nettopp skulle sikre at eurolandene naermer seg hverandre i økonomisk styrke.
Så langt har ikke euroen levert. Nylig publiserte Den europeiske sentralbanken en analyse som viser at euroens opprinnelige 12 medlemsland stikk i strid med manges forventninger ikke har beveget