Dødfødsel er dødssynd i El Salvador
Carmen, Ena, Teodora, Glenda og Cristina soner 10–30 år i fengsel for dødfødsler og aborter. Det er nesten dagligdags i El Salvador, hvor den katolske kirken står veldig sterkt.
Det var ingenting 34 år gamle Ena Vinda Munguía heller ville enn å vaere sammen med sine fire barn. Hun sitter i fengsel, dømt – ikke for abort – men forsøk på abort.
På åttende året sitter hun bak murene i El Salvador, som tilhører en helt spesiell liten klubb av land hvor selv en dødfødsel eller spontanabort kan føre til langvarige fengselsstraffer.
Klubben består av fem land med totalforbud mot enhver form for abort. De fire andre landene er Nicaragua, Chile, Honduras og Den dominikanske republikk.
Lovene i El Salvador er eksepsjonelt strenge. De tåler ingen unntak fra regelen om at ethvert ufødt liv er ukrenkelig – selv hvis en kvinne har blitt voldtatt, hvis graviditeten utgjør en risiko for kvinnens liv eller hvis fosteret er alvorlig handikappet.
Dødfødsel var drap
Ena Vindia Munguía besvimte under sønnens fødsel i 2009 og våknet på sykehuset, hvor personalet ikke tillot henne å se barnet sitt.
Hun ble avhørt av politiet etter mistanke om å ha prøvd å abortere. Hun fikk 15 års fengsel i 2010. Her satt hun fortsatt da svenske Aftonbladet besøkte henne i sommer.
Sønnen hennes har akkurat startet på skolen. Hun ser ham bare når han blir med på sjeldne besøk til fengselet, hvor hun skal sitte til 2025.
Fortellingene om El Salvadors strenge lovverk har i disse dager blitt plukket opp av nyhetsmedier over hele verden, etter at en salvadoransk domstol onsdag denne uken ga en fengselsstraff på 30 år til en 34-årig kvinne som i 2007 fødte et dødt barn.
Myndighetene i landet oppfattet det som drap. En anke fra 34-åringen, Teodora Vásquez, ble blankt avvist av domstolen.
Kampanje for å benåde
For øyeblikket er en kampanje i gang for å få benådet eller løslatt 17 av de fengslede kvinnene – «Las 17» som de blir kalt – men forsøket er en uoverkommelig oppoverbakke i et land hvor streng katolsk moral fortsatt gjennomsyrer samfunnet.
Unntaksvis kan det likevel la seg gjøre å overbevise domstolene om ikke å straffe.
Som for eksempel i tilfellet med svaert unge Carmen Guadalupe Vásquez Aldana, som mistet barnet sitt ved en spontanabort etter voldtekt.
Voldtektsmannen gikk fri, mens kvinnen ble anklaget for abort og dømt til 30 års fengsel i 2008.
I 2015 ble hun imidlertid løslatt etter knappe ti år bak murene etter en anke. Begrunnelsen var at det hadde skjedd en feil i prosedyrene i rettssaken mot henne.
Carmen ble opprinnelig anmeldt til politiet av legene som tok imot henne på sykehuset, under mistanke om at hun selv hadde fremprovosert aborten.
Det hører med til historien at legene selv kan bli dømt hvis de unnlater å rapportere inn en abort.
De strenge antiabortreglene ble innført i El Salvador i 1998. Det lille mellomamerikanske landet hadde akkurat vaert igjennom en borgerkrig og en vanskelig gjenoppbygging. I denne ustabile perioden lyktes den katolske kirken med sin lobbyvirksomhet for et totalt abortforbud.
Ifølge en salvadoransk borgerorganisasjon som prøver å gi den strenge abortlovgivning motstand, sitter 31 kvinner nå innesperret på grunn av abortlovene.
Dømt for drap
En av de dømte er Glenda Xiomara Cruz, som var 19 år gammel da hun med omfattende blødninger ble innlagt på et sykehus, hvor legene fortalte henne at hun hadde mistet barnet sitt.
Glenda kunne ikke forstå det. Hun visste ikke at hun hadde vaert gravid, sa hun.
Likevel ble hun dømt for å ha drept barnet, i tillegg til en formaning om at hun skulle ha reddet livet til barnet sitt.
Advokaten hennes sa den gang at rettssystemet i El Salvador har en «innebygd antakelse» om skyld i abortsaker.
– Hun er enda et uskyldig offer for vårt urettferdige og diskriminerende rettssystem, som fengsler fattige unge kvinner som rammes av komplikasjoner under svangerskapet, sa advokaten til BBC.
I retten kunne Glenda Xiomara Cruz’ far fortelle at datteren hans hadde vaert utsatt for vold fra partneren sin – samme mann som påtalemyndigheten, som krevde 50 års fengsel til kvinnen, brukte som vitne på at kvinnen bevisst hadde drept barnet sitt.
Maria Teresa Rivera er enda et eksempel.
Hun ble i 2014 idømt 40 års fengsel for å ha drept barnet sitt, men i likhet med Glenda Xiomara Cruz hadde hun angivelig ikke merket noe til graviditeten før hun plutselig fikk smerter og blødninger.
Hun søkte hjelp på et sykehus, hvor legene ringte politiet.
Kunne ikke forklare
Og så har man Cristina Quintanilla, som bare var 18 år gammel og syv måneder på vei med sitt andre barn.
Hun bodde hos moren sin mens kjaeresten hennes jobbet i USA. Begge gledet seg til fødselen da hun plutselig fikk voldsomme smerter.
– Jeg hamret på døren til badet for å få min mors oppmerksomhet da jeg kjente barnet falle ut, har hun fortalt.
Da hun våknet opp på sykehuset etter bedøvelsen ble hun avhørt og lenket til sykehussengen med håndjern, siktet for drap og senere varetektsfengsel.
Den første dommeren avviste saken, men påtalemyndigheten anket, og ved neste domstol ble Cristina Quintanilla idømt 30 års fengsel.
Sønnen hennes Daniel, som da var fire år, bodde i fire år hos bestemoren sin før man lyktes med å få redusert mors dom til tre år.
Det lyktes fordi legejournalene viste seg å vaere helt ute av stand til å forklare dødfødselen.
Påtalemyndigheten hadde kun basert siktelsen på at Cristina ikke hadde reddet sitt ufødte barn.
– Jeg mistet fire år av livet mitt, konstaterte Cristina Quintanilla til britiske BBC.