Bergensk vikarbyrå granskes i Litauen
Skattemyndighetene i Litauen mener helsevikarbyrået Orange kan ha fått feilaktig skattefradrag. Saken er knyttet til språkopplaeringen vikarene har fått.
eVåren 2013 får Aleksandra Buceliene jobb i det litauiske søsterselskapet til bergensbaserte Orange Helse,en av Norges største, private leverandører av helsevikarer.
Om få måneder skal hun dekke opp for ferieavvikling og fravaer på et norsk sykehjem, men først må hun laere seg norsk. Opplaeringen tar hun på Oranges egen språkskole i hjemlandet Litauen. Hun får ikke lønn, men et stipend hvis hun består eksamen. Det selve språkopplaeringen koster, blir senere trukket fra lønnen hennes.
Orange-vikarene som har fått språkopplaering, er blitt trukket 2,35 euro for hver ordinaere time de har jobbet i Norge. Arbeidsgiveren har kalt det et studielån.
Etter 1850 timer har de jobbet inn det de har skyldt arbeidsgiveren: rundt 40.000 kroner.
I årene 2013-2015 har de litauiske selskapene under Orange-paraplyen kostnadsført rundt 22 millioner kroner for språkopplaering.
De har dermed fått fradrag i skatteregningen. Samtidig har de trukket sine ansatte i lønn for det kurset har kostet. Med andre ord kan selskapene i Litauen ha fått feilaktig skattefradrag for en kostnad som i alle fall delvis er båret av de ansatte.
Det bekrefter skattemyndighetene i Litauen overfor Aftenposten og den litauiske nettavisen 15 min, som Aftenposten har samarbeidet med gjennom dokumentlekkasjen Paradise Papers.
Dialekt
– Dersom selskapet reduserer kostnaden for språkopplaering via de ansattes lønn, kan ikke disse kostnadene gi skattefradrag for selskapet, sier Eglè Ramanauskienè, direktør ved den litauiske skatteetaten.
Orange-ledelsen har ikke svart på spørsmål fra Aftenposten om hvor stor andel av kostnadene selskapene har fått dekket gjennom lønnstrekk. Vi kan dermed ikke si hvor mye selskapet kan ha fått i feilaktig skattefradrag.
Da Aleksandra Buceliene senere kommer til et sykehjem i en kommune i Rogaland, sliter hun med å forstå dialekten.
– Vi hadde laert bokmål på kurset. Dialekten hørtes helt annerledes ut. Da jeg prøvde å snakke, føltes det som det stoppet helt opp, sier Buceliene til Aftenposten.
Arbeidskontrakten med Orange sier hun ikke kan slutte før det har gått to år, men etter sommeren sier hun likevel opp. I likhet med flere andre ender hun derfor opp i en rettstvist med sin tidligere arbeidsgiver.
Aftenposten har sett dokumentasjon på minst 11 rettssaker der Orange krever tilbakebetaling av språkkurset. Selskapet har vunnet hver gang og kunnet kreve tilbake tilsvarende 412.000 kroner totalt.
Avtale om tilbakebetaling
– Lønns- og arbeidsvilkår får ikke noen juridisk betydning for disse sakene. De reduseres til et enkelt spørsmål om kontraktsbrudd, sier Sara Bell, leder for Fagforbundet i Bergen. Hun har fulgt Orange tett de siste årene.
Orange-sjef Nils Kristian Paulsen, sier det er alltid beklagelig at uoverensstemmelser mellom arbeidstager/studenter og arbeidsgiver ender i rettsapparatet.
– På den annen side viser dette også at studentene har en lav terskel for å gå til det litauiske rettsapparatet for å kreve en uhildet prøving av sine studie- og arbeidsbetingelser, og det må jo selvfølgelig alle ha en rett til, sier han.
I dag er tilbakebetalingsordningen endret. Orange-vikarene trekkes ikke direkte i lønn for språkopplaeringen, men inngår i stedet en avtale med språkskolen om tilbakebetaling. Litauiske skattemyndigheter bekrefter at de undersøker vikarbyrået, men vil ikke gå inn i detaljer. De har fått utlevert skatteinformasjon fra andre lands myndigheter, men vil ikke si om det kommer fra Norge. Orange har også virksomhet i flere andre land.
– Etter alle de påstandene som er fremkommet i media de siste ukene, har vi full forståelse for at skattemyndighetene kontakter oss. Vi kommer til å følge våre interne rutiner ved en eventuell skatterevisjon på lik linje med tidligere revisjoner og vi vil fremlegge ønsket dokumentasjon, skriver Orange-sjefen i en e-post.
Siden 2008 har Orange Group Baltic leid ut rundt 1200 østeuropeiske helsevikarer til norske kommuner via sitt tidligere søsterselskap Orange Helse i Norge.
Selskapets virksomhet skal i fjor ha blitt flyttet til en litauisk avdeling av det norske aksjeselskapet Orange Helse. Vikarbyrået har hatt avtale med over 200 norske kommuner og helseforetak de siste ti årene.
– Tapte nesten alt
I løpet av sommeren Aleksandra Buceliene jobbet i Norge, tjente hun 62.500 kroner, ifølge rettspapirene. Fordi hun sluttet før det hadde gått to år, måtte hun betale tilbake over halvparten, 37.600 kroner. I tillegg kom advokatutgiftene og en tilleggsskatt til Norge.
– Jeg tapte nesten alt, sier hun.
I dag har hun nedbetalt all gjeld til sin tidligere arbeidsgiver.
Vi hadde laert bokmål på kurset. Dialekten hørtes helt annerledes ut. Aleksandra Buceliene