Hold stø kurs
Samfunnsplanlegger i Arkitektgruppen CUBUS AS å takle klimautfordringene og andre miljøproblem, men den er også langt bedre samfunnsøkonomisk. Tettere byer som ikke sprer seg utover, men bedre utnytter allerede bebygde områder og tunge samfunnsmessige investeringer krever forbedrete kollektivløsninger, at flere arbeidsplasser flyttes inn i eller naert sentrum, at flere bor sentralt, at skoler, barnehager, sykehus og viktige kulturtilbud først og fremst bygges ut sentrumsnaert. For det er her det store «vi» (uttrykt gjennom forslaget til kommuneplan) ønsker at folk skal bo, arbeide, studere og ha mye av sitt fritidsliv. Kort sagt; med et bredt spekter av virkemidler forsøker man å legge til rette for at sentrum vokser og utvikler seg fremfor andre deler av byen.
Den nye kommuneplanen viser dette «brutalt». En rekke tidligere utbyggingsområder på steder som Unneland, Arna og Hylkje, til dels ferdig regulerte, men som ikke passer inn i fremtidens samfunnstruktur, er foreslått tatt ut av planen.
DET ER, I MOTSETNING til enkelte påstander i debattinnlegg i det siste, faktisk tungt forskningsmessig belegg for at gå og sykkelbaserte byer er den beste måten å redusere bilbasert transport.
Det betyr ikke at privatbilen ikke er en dyd av nødvendighet for mange, men på et samfunnsmessig nivå når felleskapets interesser har forrang, må bilbruken – selv om det er elbiler – klart begrenses, og vi må utvikle et samfunn der det blir langt enklere å klare seg uten daglig bilkjøring.
VI OKKER OSS OFTE over politikere som ikke styrer, som er utydelige og ikke tar ansvar. Bergen har på tvers av de siste byrådene, med bred politisk bakking fra blått til rødt, klart å utvikle en helhetlig bystrategi som er basert på nettopp en sterk komprimering av byen. Feilene fra forutgående generasjoner som bygde den spredte bilbyen skal rettes opp.
Uavhengig av hvor kraftig eller svak befolkningsveksten blir, så ønsker en altså at i første rekke sentrum styrker seg - og dernest lokalsentra som Åsane sentrum, Nesttun, Lagunen, Oasen, Indre Arna og Vestkanten/Loddefjord. Det som ikke blir lokalisert til sentraene vil en ha plassert så tett på bybanetraséen og bybanestoppene som mulig.
BERGEN HÅVER NÅ INN statlige belønningsmidler for å ha blitt en av de flinkeste i den nasjonale miljøklassen. Og samme staten har satt i gang et stort forskningprogram for å få frem bedre data på hvor dyrt det faktisk er å ha så spredte byer som for eksempel Bergen. Undersøkelser fra andre land viser at det er svaert mye av «skattebetalernes penger» som går til å drifte spredte byer – inkludert villaforsteder med store hager.
Men fortetning er en krevende øvelse. Bergens utvidete sentrum mellom Mindemyren og NHH er ganske tettbygd allerede. Mye videre utbygging vil måtte foregå ved at villaer med hage blir gjort om til leilighetsbygg eller andre tettere boformer. Selvsagt hadde det vaert best om det meste av boligveksten kunne skje i havneområder, på parkeringsplasser og andre areal som det ikke er så krevende å ta i bruk. Men så enkelt er det ikke; også lite arealeffektiv boligbebyggelse, som villabebyggelse, må i noen områder benyttes. Havnesonen og jernbanens betydelige areal lar seg ikke frigjøre i en håndvending, og foretningsarbeidet kan ikke settes på vent i årevis.
ØKT TETTHET BEHØVER ikke å bety forsimpling. Tvert i mot; gjort på riktig måte kan mange områder få hevet kvalitet. Det at ting blir «tett og godt», eller vakkert og skikkelig krever først og fremst utbyggere med gode intensjoner, flinke rådgivere, høy kompetanse og klare retningslinjer på offentlig side. Og ikke minst visjonaere politikere som tør tenke og handle i lange linjer og får til samspillet mellom det offentlige og det private. Det siste har Bergen vaert velsignet med de siste 20 årene. Bergen har vaert mindre «tilfeldighetsby» enn mange av dem det er naturlig å sammenligne oss med.
Bekymringen for kvalitetet er høyst berettiget, men her som ellers er det viktig å holde tungen beint i munnen: Prinsippet fortetning er viktig og riktig, men måten fortetningen gjennomføres på må vaere en levende diskusjon - slik den er akkurat nå. For gode forbilder for flott fortetning finnes, men da må vi i stor grad til andre byer eller litt tilbake i egen byhistorie. Til gjengjeld har Bybanen vunnet designpriser i bøtter og spann.